– Det er godt å gjøre det som er godt for miljøet

– Jeg har et sterkt ønske om å bidra til at byggebransjen kan være en del av løsningen. Bransjen står for et enormt forbruk av ressurser og produksjon av avfall, i tillegg til en stor andel av klimagassutslipp både i Norge og på verdensbasis. Det innebærer på den andre siden at forbedringspotensialet er betydelig, sier Hanna Walter, miljørådgiver i Insenti.

I jobben som miljørådgiver sitter hun normalt på prosjekter med daglig oppfølging av miljøambisjonene som hun har vært med på å definere. For tiden på oppdrag for Aspelin Ramm på Alf Bjerckes vei 26 (ABV26) på Alnabru.

Her rehabiliteres et eksisterende lager- og logistikkbygg i tillegg til at det oppføres et nytt tilbygg for å øke arealutnyttelsen. Bygget får en tydelig grønn profil med grønt tak og solceller på tak og fasade. Det arbeides aktivt med bruk av materialer med lavt klimagass, samtidig som at det det gjøres grep for at bygget skal være robust og tilpasningsdyktig for dagens og fremtidens klima, samt leietakerbehov. For eksempel er messaninetasjen i tilbygget designet slik at den skal kunne demonteres dersom det i fremtiden er behov for å benytte full etasjehøyde.

– Det viktigste grepet for å begrense klimagassutslipp på materialsiden i prosjektet er nok at man har valgt å bevare eksisterende bygg fremfor å rive å bygge nytt. Materialvalgene i prosjektet, eksempelvis bruken av hulldekker i lavkarbonklasse A og trevirke i trapper og heissjakter, bidrar også til å begrense utslippene, forteller Walter.

– Bæresystem og dekker designes for å kunne tåle relativt høye laster. Det innebærer noe økt materialbruk som bidrar til høyere klimagassutslipp, men samtidig at bygget vil være tilpasningsdyktig for ulik bruk i fremtiden. Jeg synes at disse avveiningene mellom å tilføre kvaliteter som gjør bygget robust og tilpasningsdyktig over tid, og grep som bidrar til å redusere dagens klimagassutslipp, er spennende. Det er viktig at vi reduserer utslipp i dag. Samtidig må bygget kunne stå seg over tid for at det skal være bærekraftig.

Samspill er nøkkelen

På ABV26 er Insentimodellen i bruk, og sammen med kolleger på prosjektledelse, byggeplassadministrasjon, innkjøpsledelse og leietakeroppfølging har Hanna et bredt, tverrfaglig overblikk på gjennomføringen. Walter trekker fram relasjonene i prosjektgruppa som det som får arbeidshverdagen til å svinge.

– Det er en styrke for oss at vi har et godt innarbeidet team og tett, daglig kontakt. Samspillet er det jeg virkelig synes er gøy. Med gode idéprosesser tidlig nok, øker sjansen for å oppnå noe «ekstra», sier hun.

Nylig mottok prosjektet midlertidig BREEAM-NOR-sertifikat for prosjekteringsfasen, som det første prosjektet til å oppnå nivå Excellent etter ny BREEAM-manualen, BREEAM-NOR v6.0.

– På samme måte som Kristian Augusts gate 13 (KA13), er dette et eksempel på at vi har fått til noe som strekker seg utover det som er bransjestandard.

«Indre» eller «ytre» miljømotivasjon hos byggherre?

Er det myndighetskrav som alltid dikterer miljøambisjonene i prosjektene, eller har byggherrene andre drivkrefter?

– Bransjen har jo faktisk stått sammen om å etterspørre strengere krav fra myndighetene. Så det er trygt å si at mange selskaper er beviste på sitt samfunnsansvar og ønsker å bidra til at bransjen gjør nødvendige endringer. Jeg synes for eksempel det er inspirerende å jobbe med Aspelin Ramm, som har såpass høye bærekraftsambisjoner på et overordnet selskapsnivå. Samtidig er det klart at myndighetskrav og insentiver er viktige for å dytte hele bransjen i riktig retning. Innføringen av EUs taksonomi er en viktig driver for å øke attraktiviteten til bærekraftige prosjekter.

Betyr det at Insenti foretrekkes fordi dere har en så tydelig satsing på miljøkompetanse på medarbeiderne?

– Vi har samarbeidet tett med for eksempel Aspelin Ramm på mange nivåer i mange år nå, og jeg tror ikke det har vært noen ulempe, akkurat. Kombinert med kompetansen og erfaringen innen rehabilitering og Insentimodellen er det nok viktig for mange av prosjektene vi får.

Master midt i smørøyet

Som byggstudent på NTNU, vekket temaer rundt bevaring av eksisterende bygg og materialer nysgjerrigheten, og resulterte i en masteroppgave om ombruk av byggematerialer.

– Det overrasket meg hvor forsvinnende lite bransjen ombruker av byggematerialer som allerede finnes, spesielt i lys av at bransjen er en storforbruker av ressurser og årlig produserer rundt 2 millioner tonn med avfall. I arbeidet med prosjektoppgaven forsto jeg hvordan et komplisert regelverk i en bransje preget av strenge krav til kvalitet og fremdrift, ga utfordringer med ombruk i bygg, forteller Walter.

Det må sies å ha vært et lykketreff å fullføre studiene med en masteroppgave fra innsiden av landets første fullskala ombruksprosjekt.

– KA 13 var en spydspiss og en pilot i forsøket på å gjennomføre ombruk i stor skala. Dette i en tid da det fortsatt var mye tvil rundt regelverk. I oppgaven vår regnet vi på klimagassbesparelse ved å ombruke byggematerialer fremfor å kjøpe nytt. Besparelsene viste seg å være store for alle materialgruppene vi vurderte, og ombrukstiltakene bidro til å begrense utslippene kraftig. I etterkant har hun presentert masteroppgaven og KA13 ved flere anledninger, for Grønn Byggallianse og flere.

Gjennom tett kontakt med fagsjefen på miljø i Insenti, Randi Lunke, ble oppgaven om KA13 også Hannas vei inn som miljørådgiver i Insenti.

Hva kjennetegner et prosjekt Hanna og Insenti er stolte av, utover sertifisering og energiklasse?

• Aktivt arbeid med å redusere klimagassutslipp fra materialer, byggeprosess og gjennom byggets levetid
• Energieffektivitet og lavt energiforbruk i bruksfasen
• Holdbarhet over tid – sikre at bygget kan bli stående over tid og tilpasses endrede brukerbehov i fremtiden med begrensede inngrep
• Grønt bidrag – unngå skade på naturverdier og bidra til forbedret økologisk verdi
• Kvalitet for brukerne – at det er bygg som er attraktive i bruk