Høye miljøambisjoner øker kvaliteten i byggeprosjektene

– Med høye miljøambisjoner skal Insenti fortsette å pløye ny mark. Med vår portefølje av overleverte og pågående prosjekter, beviser vi at det gode ryktet både hos byggherrer og jobbsøkere er fortjent, sier Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti.

Han ser at dyktige miljørådgivere, kombinert med miljøkompetente prosjektledere er med på å gi flere og mer fornøyde kunder.

– Vi har i en årrekke vært bevisste på intern kunnskapsdeling og opplæring, slik at Insenti i sum har miljøkompetanse i hele bredden av leveransene. Miljørådgiverne er tilgjengelige for avklaringer i alle faser av prosjektene, og prosjektlederne vet godt når spesialistene skal inn, forteller Rise.

Hovedtyngden av prosjektene er større næringsbygg. Samtidig har Insenti både offentlige byggherrer og boligutviklere på kundelisten. Aktiviteten over tid fordeler seg jevnt mellom nybygg og rehabilitering, og på ombruk står Kristian Augusts gate 13 (KA13) for Entra fram som et referanseprosjekt som ga unik læring for Insenti. Av pågående prosjekter er lager- og logistikkbygget i Alf Bjerckes vei 26 for Aspelin Ramm en spennende kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Dette prosjektet er blant landets første til å sertifiseres etter den nye BREEAM-manualen.

– Vi er bortskjemte med at kundene ofte vil bruke oss på deres neste prosjekt også. Folkene våre har høy kompetanse og en bred tilnærming som gjør at de forstår behovene til byggherre og leietaker.

Økende etterspørsel

Insentimodellen baserer seg på byggherrestyrte delentrepriser, og gjør at Insenti kommer tidlig inn i prosjekter og kan påvirke miljøambisjonene fra starten av.

– Inntil nylig var det nok vi som initierte alvorspraten om miljø i prosjektene. Nå for tiden medfører formelle miljøkrav fra finansinstitusjonene at byggherren selv har tydeligere miljø- og bærekraftsmål for sine prosjekter. Også uttalte krav om energiklasse fra leietakerne er med på å diktere egenskapene til det ferdige bygget. Når miljørådgiverne kommer inn i tidligfasen er det ikke lagt noen føringer som kan begrense prosjektets miljøambisjoner.

Leverer merverdi

De forskjellige bankene har kriterier for hva som skal til for å få grønn lån tilknyttet eiendom. Dette baseres på hva bygget har oppnådd, eller planlegger å oppnå av bærekraftige kvaliteter knyttet til drift av bygg eller bygg under oppføring. Det gis også grønne lån til tiltak og forbedringer i bygg. Byggets alder påvirker kriteriene. Det er langt ifra den eneste motivasjonen for høyt nivå på miljøkvaliteten i prosjektene.

– Selv mener jeg at det gir merverdi for byggherre når vi kobler prosjektledere med kommersielle hoder sammen med miljørådgivere for å møte en bredde av krav, ønsker og behov. Vi er stolte av å få bidra til at våre kunder får større inntjening på sine eiendommer samtidig som de tar et større samfunnsansvar, også når det gjelder omkringliggende områder og sosial bærekraft.

Engasjementet hos Rises kolleger stikker dypt.

– I kraft av våre roller i prosjektene har vi ansvaret for at kvalitet, fremdrift og økonomi innfris. Jeg merker daglig at vi i fellesskap har et genuint ønske om å levere over snittet – og langt over lovkravene. Vi tar personlig eierskap til prosjektene og engasjerer oss i helheten.

Direktiver og forordninger

Det er EU som setter ambisiøse krav og betingelser som også vil være førende i Norge.

– Enn så lenge er det litt uklart hva som i praksis vil materialisere seg av krav, og hvilke parametere miljøprestasjonene skal måles på. Det er også klart at det offentlige må bli flinkere til å bruke sin bestillermakt og kvantifisere miljøaspektet i anbudsutlysningene, og dermed gå foran som et godt eksempel. Nå ender man stort sett med å gå etter pris.

Norske myndigheter må også se på hvordan de kan gi økonomiske insentiver for rehabilitering av eksisterende bygg til dagens standard. Det er blant annet mye å hente på bygårder innen energieffektivisering når en først rehabiliterer.

– Her er det flere virkemidler som kan tas i bruk: Både Enova-støtte og momsreduksjon kan direkte bidra til utslippsreduksjon som monner, sier Insenti-sjefen.

Favorittprosjekter

Han trekker fram det velkjente KA13-prosjektet for Entra, som var det første helhetlige ombruksprosjektet i landet.

– Jeg synes jo KA13 er et godt eksempel. Lærdommen derfra har vi med oss videre, og kommer for tiden til nytte på Fornebu, hvor vi er engasjert i rehabiliteringen av Flytårnet. Aspelin Ramm sitt lager- og logistikkprosjekt, Alf Bjerckes vei 26, er det første prosjektet i landet som fikk prosjekteringssertifikat som Excellent i henhold til ny BREEAM-manual, BREEAM-NOR v6.0. Totalrehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika til BREEAM Outstanding er også verdt å nevne i denne sammenheng, avslutter Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti AS.