Felles miljøambisjoner

Bilde av Alf Bjerckes vei 26 med portrett av Ulrik Aakervik Andersen og Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm til sak om Insenti og miljørådgivning i byggeprosjekter

– Insenti framstår ofte som troverdige og i kontroll, fordi de er tett på beslutninger og argumentasjonsgrunnlaget som ligger bak valgene på miljøsiden i prosjektene de jobber med. Det er nok én av årsakene til at vi så ofte jobber med dem, sier Kenneth Dahlgren, sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Ramm.

Han snakker om miljørådgiverne i Insenti, som bidrar med miljøledelse i en rekke av prosjektene som pågår eller nylig er overlevert. Som en betydelig eiendomsutvikler har Aspelin Ramm lenge frivillig ligget i forkant av kravene til sertifiseringer og bærekraftsrapportering, og har siden 2012 investert i egne F&U-prosjekter for mer bærekraftige bygg og fremtidsrettet byutvikling.

– Et av de viktigste spørsmålene for oss ved starten på et prosjekt er hva som er «riktig» å bygge på den aktuelle tomta, og ikke minst hvordan. Det handler om både miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. Prosjektet skal ha ringvirkninger for samfunnet og generere positiv vekst på tvers av skillelinjer og ulike samfunnsfunksjoner. Videre ønsker vi et konstruktivt element i samfunnsbyggingen, som skal gi et godt miljø for brukerne, enten det er snakk om bolig, næring, kultur eller noe annet. Vi kan jo si at dette er tidlige, overordnede bærekraftsvurderinger. I prosjektet kommer de konkrete valgene mellom alternative løsninger. Dette balanseres langs flere akser, for å finne det rette helhetsgrepet for prosjektet, sier Dahlgren.

En symbiose

I likhet med Aspelin Ramm har Insenti vært tidlig ute med å ta på seg ambisiøse, nyvinnende prosjekter som går opp stien for bransjen i Norge. En framoverlent og nysgjerrig holdning hos begge kan være noe av forklaringen på samarbeidet i flere prosjekter.

– Inntil noen få år tilbake var bærekraftsarbeidet generelt i bransjen ikke særlig konkret, men nå er det i stor grad dokumentasjonen og tallene som teller. Selve alvoret, og måter å adressere det på, har på mange måter blitt førende for hvordan prosjekter gripes an. Derfor er det avgjørende for oss med innleide ressurser med spisskompetanse, som miljørådgiverne fra Insenti – folk med steinkontroll ned til minste detalj. I flere prosjekt har vi sett at samarbeidet har gitt en fin symbiose, hvor rådgiverne fra Insenti har fungert som en integrert forlengelse av vår egen organisasjon. Som vi har satt stor pris på, sier Dahlgren.

Rehabiliteringsprosjekter går som en rød tråd gjennom porteføljen til Aspelin Ramm, og Dahlgren påpeker at de ikke bare har spisskompetansen på det, men også en «kjærlighet» til rehab. Hvis vi regner prisutdelinger som en slags nøytral indikator på om de når sine mål, er det all grunn til å påstå at de har lykkes.

Tillitsbasert

Som en eiendomsutvikler som selv drifter byggene, er det i prosjektutviklingen at viktige beslutninger tas. Ulrik Aakervik Andersen er Aspelin Ramms prosjektleder på Alf Bjerckes vei 26 (ABV 26), og i daglig inngrep med Insenti-medarbeiderne. Plattformen for samarbeidet i prosjektet er Insentimodellen, en variant av byggherrestyrte delentrepriser.

– Store prosjekter settes ofte ut som en totalentreprise, men her blir det annen risikofordeling og større mulighet for byggherren til å påvirke prosjektet under gjennomføringen. En av fordelene er at vi i fellesskap kan konsentrere oss om å bygge så godt som mulig til en best mulig pris. Jeg opplever at samarbeidsformen er veldig tillitsbasert. Eksakt hvor stor suksess prosjektet er vet vi jo ikke før det er overlevert, så det må vi komme tilbake til, sier Aakervik Andersen med et smil.

Leietakerhåndtering og verdifull prosesstyring

Som nevnt utvikler Aspelin Ramm eiendommer som de selv skal drifte. Når leietakerne er på plass og bygget fungerer som planlagt, har prosjektet vært bra. Hvis i tillegg Andersens kolleger på driftsavdelingen er fornøyde, ja da har han virkelig lykkes. Men det er en lang rekke suksesskriterier på veien dit.

– Det er selvsagt veldig viktig å få et bygg som fungerer og lar seg drifte på en fornuftig måte. Noe av det avgjørende er å starte en god prosess med leietakeren tidsnok, og selve nøkkelen til å få fornøyde brukere. Underveis har du en kravspek som er grunnlaget for en solid beslutningsplan. Selv om det høres enkelt ut, viser det seg å være like vanskelig gang etter gang. Her opplever jeg at BREEAM-standarden fungerer godt som prosesstyringsverktøy, og man kan undres på hvor mye som hadde glippet uten den, sier Andersen.

Han trekker fram at det løpende er krav som må oppfylles, dokumentasjon gjøres underveis, og ikke minst skjer det til rett tid.

– Et godt eksempel på verdien av tidlig involvering er ombrukskartleggingen. Den gjør at du på ABV26 innledningsvis tar stilling til stort og smått på hele eiendommen: Om det aggregatet skal bygges om eller skiftes ut, skal den kanalen gå der, skal veggen males eller pusses, må vi grave nytt vann og avløp, eller kan vi gjenbruke det som ligger der? Du tvinges til å ta stilling i god tid, og har muligheten til å finne optimale løsninger. Slik ble blant annet fasadeplatene fra det gamle bygget tegnet inn på det nye, forteller han.

Menneskene er avgjørende

Det daglige samarbeidet med miljørådgiverne og resten av styringsgruppa er smidig.

– Det er helt klart at de menneskene som er på byggeplassen er helt avgjørende. Insenti har veldig flotte og flinke folk som har lyst til å gjøre en god jobb. Selv om vi selv har interne ressurser på miljø, går utviklingen på feltet så fort at vi er helt avhengige av eksterne rådgivere. Jeg opplever at Hanna og Randi er store ressurser for oss som vi har god nytte av, sier han.

Indrestyrte eller ytrestyrte miljøprestasjoner?

På spørsmålet om hva som driver miljøprestasjonene i prosjektene, er svaret delt.

– Fra Aspelin Ramm sin side har vi jo tatt valget om at vi skal sertifisere nybygget på ABV26 etter ny BREEAM-manual, BREEAM-NOR v6.0. Selv om det hadde vært uproblematisk å velge den enkleste vei med gammel manual. Det betyr samtidig at bygget blir enklere å få leid ut i fremtiden, så der kan du jo si at hensynet til markedet spiller inn.

– Myndighetskravene til bygg er for oss å regne som selvfølgelige, og har vært det lenge. Vi tar det også et steg videre når vi graver ned en overvannstank som gjør at vi slipper å bruke drikkevann til å vaske utvendig. Det var et innspill fra drift og prosjektsiden internt, som kommer i tillegg til alt annet. Jeg vil si at jeg er heldig som jobber i Aspelin Ramm, hvor vi er opptatt av å dytte på med selvpålagt nybrottsarbeid, avslutter Ulrik Aakervik Andersen.

Noen av prosjektene som Insenti har vært, og er engasjert i for Aspelin Ramm:

  • Sommerro-restaureringen, hvor også Strawberry var byggherre, har først og fremst blitt lagt merke til på grunn av den rehabiliterte hotelldelen, men har også en betydelig boligdel.
  • Alf Bjerckes vei 22 (ABV22) på Alnabru er tatt i bruk, mens i nummer 26 pågår arbeidene en stund til. Disse to er miljøriktige logistikkbygg.
  • Hans Møller Gasmanns vei 7 (HMG7) hvor Bilia har tatt over et helt nytt bilanlegg.
  • Campus Ullevål som blir NGIs nye storstue.
  • Spektrumkvarteret hvor Aspelin Ramm og NOVA Spektrum er i gang med å utvikle et kontor- og konferansesenter.

– En stor glede å levere miljøsmarte bygg

Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti

Gjennom en årrekke har Insenti levert prisvinnende eksempler på rehabilitering og nybygg med høye miljøprestasjoner.

Selv om etterspørselen etter miljørådgivning hos Insenti har vært der i mange år, har EUs taksonomi medført at det nå er med i alle prosjektleveranser.

– Eiere av næringsbygg opplever at leietakere nå etterspør eiendommens miljøkvaliteter og -sertifiseringer ved reforhandling av leieavtaler. Det er den nye normalen, og påvirker all rehabilitering og alle nybygg. Det harmonerer jo utmerket med at vi ønsker at alle våre oppdrag skal ha en tydelig miljøambisjon, forteller Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti.

En undersøkelse fra DNB Næringsmegling viser at hele 9 av 10 store kontorleietakere stiller energiklasse C som minstekrav neste gang de flytter. Da er det et tankekors at under 20 prosent av kontorlokalene i Oslo i dag har energiklasse C eller bedre.

– Vi opplever at kundene er usikre på hvordan finansinstitusjonene vil ha dokumentert det som for øyeblikket er temmelig diffuse krav. Det er en pågående prosess, og vi må veilede etter beste evne. Så realiteten er at veien blir til mens vi går, og at utviklingen går veldig raskt, forteller Lunke.

Utviklingen medfører at norske byggherrer har blitt veldig påpasselige med å trekke inn miljørådgiverne.

– De kjenner det på lommeboka når miljøkriteriene avgjør lånebetingelser, og da blir det en nødvendighet å ta oss med tidlig. Også når de skal få best mulig økonomi i eksisterende bygg, fortsetter hun.

Flying start

Randi har fartstid fra lenge før miljøledelse og karbonfotavtrykk ble en «snakkis».

– Det var nok litt tilfeldig at det ble nettopp miljøtema på masteroppgaven min. Energimerkeordningen var splitter ny, og vi skrev om miljø- og sertifiseringssystemer for eksisterende bygg. Akkurat på det tidspunktet var det nok ikke mange som hadde bedre kontroll enn oss på det området. Arbeidet med oppgaven var nyttig og veldig spennende, samtidig som den ble utdatert fort. Og det er jo fint, for det betyr at verden går i riktig retning, sier hun.

For 13 år siden hadde hun sin første arbeidsdag i karrieren, direkte på BREEAM-kurs.

– Så da var retningen satt, sier hun med et smil.

Det hører med til historien at hun i de senere årene selv har bidratt som BREEAM-kursholder i regi av Grønn Byggallianse.

Etter å ha startet i et av de største rådgivningsfirmaene, fant Randi for fire år siden veien til Insenti.

– Jeg hadde ønske om å komme tettere på beslutningene før og underveis i prosjektene, og ikke være en rådgiver som trekkes inn når det er for seint å gjøre de riktige valgene.

Hun kom i sin tid rett inn i Entras Kristian Augusts gate 13 (KA13), som blir omtalt som Norges første storskala ombruksprosjekt. Det står igjen som det mest markante ombruksprosjektet i Norge, hvor det spesielt ble pløyd mye ny mark på ombruk av materialer.

Helintegrert i prosjektgruppen

Insentimodellen, som er en variant av byggherrestyrte delentrepriser, har naturlig nok miljøledelse tett integrert i prosessen, og nøkkelen er å komme inn så tidlig som mulig. Helst på idefasen, for å diskutere overordnede bærekraftsambisjoner med byggherre.

I Insenti får miljørådgiverne stadig større plass i prosjektene, fra å være satellitter som ble koblet av og på prosjektene ved behov. Kompetansedeling og intern kursing innen miljø innad i prosjektgruppen er avgjørende for å nå miljømål.

– Jeg opplever at prosjektlederne våre har høyere miljøkompetanse enn det som er normalt i bransjen. De er veldig opptatt av at vi maksimerer miljøprestasjonene i prosjektene vi leder. Derfor slipper vi som faglig ansvarlige å stå på barrikadene alene, noe som gjør at dynamikken og prosessen blir god. At vi fremstår enhetlig blir helt klart lagt merke til, og settes pris på hos byggherre og entreprenør.

Tett på

Insenti er på ingen måte en liten aktør, men veldig oversiktlig sammenlignet med de største. Det er en av de fremste styrkene, ifølge Lunke:

– Vi kjenner hverandre og prosjektene vi er engasjert i godt. Jeg vil si at vi har en viktig synergieffekt av å ha prosjektledere, prosjekteringsledere og miljørådgivere under samme tak, fordi vi jevnlig kan snakke sammen på kontoret. De er så gode på miljø at de vet når vi skal være med på avklaringer, og det er enda lavere terskel for gode diskusjoner når vi kan møtes ved kaffemaskinen.

I dag har Insenti tre miljørådgivere som bidrar i prosjekter.

– De prosjektene jeg liker aller best er nok de som innledningsvis ligger i mellomsjiktet på miljøambisjoner. Byggherrene som gjerne vil, men ikke helt vet hvordan. Der har vi rom for å påvirke mer, virkelig gjøre en forskjell med å få dratt i riktig retning, og hjelpe de med å ta riktige valg, avslutter Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti.

Stor bredde i miljøkompetansen

Sverre Bringsrud, prosjektleder i Insenti, om miljø i rollen som prosjektleder

– Miljørådgiverne våre er verdifulle sparringspartnere, som er gode til å dytte prosjektet i riktig retning. Hvis byggherren blir litt fjern i blikket når vi snakker om sertifisering og EU-taksonomien, er det godt å støtte seg på de som jobber med dette daglig, forteller Insenti-prosjektleder Sverre Bringsrud.

Blant Insentis drøyt 60 ansatte finner vi tre miljørådgivere, men internt står de på ingen måte alene i arbeidet med miljøledelse i prosjektene. De tre miljørådgiverne trekker frem generell høy miljøkompetanse hos sine kolleger som et av de viktigste suksesskriteriene for Insenti.

Strekker seg for konkurransedyktige bygg

Blant snaut 20 prosjektledere i Insenti som har fullført kurs og/eller utdannelse innen BREEAM, finner vi Sverre Bringsrud. Slik bidrar flere prosjektledere i Insenti med kompetanse og erfaring til miljøarbeidet.

– Jeg vil si at jeg er en allsidig prosjektleder med miljø- og teknisk kompetanse i bunn, i tillegg til at jeg har en kommersiell tankegang. Tjenestene vi leverer skal gi byggherren merverdi på sin eiendom i form av økt kvalitet, riktig miljøprofil og god inntjening over tid. Vi er opptatt av å gi kunden god valuta for pengene, ikke å bruke mest mulig timer. Da strekker vi oss langt for å finne riktige løsninger, samtidig som vi får konkurransedyktige bygg.

Kriteriene som legges til grunn fra leietakere i valg av lokaler er i stadig utvikling, og miljøegenskaper rykker høyere og høyere opp på sjekklista.

– Det har blitt slik at markedet i større grad etterspør miljøkvaliteter, og at betalingsviljen øker. Hvis du begynner å lese kravspesifikasjonen til leietakere, spesielt når den kommer via meglere, så er miljøkrav alltid nevnt. Enten at det er krav om BREEAM-sertifisering, eller at de må ha gitte miljøkvaliteter, sier han.

Tidlige avklaringer = bedre resultat

Nye markedsnormer og ambisiøse byggherrer setter miljø høyt på agendaen, men for å lykkes står og faller mye på den innledende fasen av prosjektet. Dynamikken mot byggherre og i prosjektstyringsgruppa er viktig, og miljørådgiverne må på plass fra start for å påvirke og utfordre, miljø- og bærekraftsambisjonene.

– Ikke minst handler det om å bevisstgjøre byggherren på alternativene. Det er avgjørende å stille de riktige spørsmålene så tidlig som mulig. Har byggherren en miljøfilosofi eller miljøprofil, og hvor skal vi legge lista? Dersom du skal miljøsertifisere, så er det en rekke krav som må innfris, og du må ta de rette grepene og valgene tidlig nok. Da er det veldig bra å ha med seg noen som kan dette helt til fingerspissene, enten det kommer til typisk BREEAM-sertifisering, eller når du snakker om taksonomien fra EU, sier Bringsrud.

Miljørådgiverne trekker på erfaringer fra andre prosjekter og utfordrer byggherre og prosjektorganisasjonen.

– Det blir sånn at de har kontroll på lista med aktuelle og mulige miljøtiltak og er sparringspartnere underveis. De følger opp tiltakene og dytter prosjektet i riktig retning. Ingen prosjekter er like, men de har nok erfaring og kompetanse til å raskt kunne tilpasse seg. Basert på tidligere suksesser i egen regi eller eksempler fra sitt faglige nettverk kan de strekke strikken videre. En sånn tett dialog fra tidlig fase tror jeg er viktig, sier Bringsrud.

Sterke på rehabilitering

Bringsrud jobber selv både med nybygg og rehabilitering.

– Ifølge forskere er 80 prosent av fremtidens bygningsmasse allerede er bygd, så for Insenti er det en stor fordel med fartstiden vi har fra oppgradering av eksisterende bygg.

Selv er han VVS-ingeniør «i bunnen» og hadde rollen som byggherreombud VVS og automasjon på Sommerrokvartalet. Med 56 leiligheter, badeanlegg, serveringssteder og 231 hotellrom i gamle Oslo Lysverkers bygg fra 1931, var det et omfattende prosjekt. Han peker også på ombruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13) som Insenti hadde prosjektledelsen på.

– For Insenti har nok nybrottsarbeidet og erfaringene fra arbeidet med KA13 vært spesielt viktig. Vi fikk tidlig viktig erfaring, og vi har fått et veldig godt grunnlag for senere prosjekter.

Ikke utlært

Med en karriere som startet før årtusenskiftet anser Bringsrud at det fortsatt er mer å lære og perfeksjonere.

– Det jeg ønsker å bli enda bedre på er jo selve prosessen. At den går mest mulig knirkefritt. Det handler om mennesker, å få engasjert de rette personene på rett nivå til rett tid. Med hensyn til miljøambisjonene i prosjekter handler det om å konkretisere hva det betyr i praksis for hver enkelt person i prosjektet, slik at det ikke bare er overordnede, vage ord. Da tror jeg også vi lettere finner bedre løsninger når vi får problemstillingene ned til riktig nivå.

Avslutningsvis lister Bringsrud opp noen fristende argumenter for hvorfor det er spennende å være miljørådgiver i Insenti:

  • Spennende prosjekter, både nybygg og rehabiliteringer
  • Et sterkt fagmiljø på miljø
  • Mulighet til videreutvikling egen kompetanse
  • En flat bedriftsstruktur, sånn at det er lett å sparre, spørre og bli «hørt»

– Det er godt å gjøre det som er godt for miljøet

Hanna Walter, miljørådgiver i Insenti på byggeplass

– Jeg har et sterkt ønske om å bidra til at byggebransjen kan være en del av løsningen. Bransjen står for et enormt forbruk av ressurser og produksjon av avfall, i tillegg til en stor andel av klimagassutslipp både i Norge og på verdensbasis. Det innebærer på den andre siden at forbedringspotensialet er betydelig, sier Hanna Walter, miljørådgiver i Insenti.

I jobben som miljørådgiver sitter hun normalt på prosjekter med daglig oppfølging av miljøambisjonene som hun har vært med på å definere. For tiden på oppdrag for Aspelin Ramm på Alf Bjerckes vei 26 (ABV26) på Alnabru.

Her rehabiliteres et eksisterende lager- og logistikkbygg i tillegg til at det oppføres et nytt tilbygg for å øke arealutnyttelsen. Bygget får en tydelig grønn profil med grønt tak og solceller på tak og fasade. Det arbeides aktivt med bruk av materialer med lavt klimagass, samtidig som at det det gjøres grep for at bygget skal være robust og tilpasningsdyktig for dagens og fremtidens klima, samt leietakerbehov. For eksempel er messaninetasjen i tilbygget designet slik at den skal kunne demonteres dersom det i fremtiden er behov for å benytte full etasjehøyde.

– Det viktigste grepet for å begrense klimagassutslipp på materialsiden i prosjektet er nok at man har valgt å bevare eksisterende bygg fremfor å rive å bygge nytt. Materialvalgene i prosjektet, eksempelvis bruken av hulldekker i lavkarbonklasse A og trevirke i trapper og heissjakter, bidrar også til å begrense utslippene, forteller Walter.

– Bæresystem og dekker designes for å kunne tåle relativt høye laster. Det innebærer noe økt materialbruk som bidrar til høyere klimagassutslipp, men samtidig at bygget vil være tilpasningsdyktig for ulik bruk i fremtiden. Jeg synes at disse avveiningene mellom å tilføre kvaliteter som gjør bygget robust og tilpasningsdyktig over tid, og grep som bidrar til å redusere dagens klimagassutslipp, er spennende. Det er viktig at vi reduserer utslipp i dag. Samtidig må bygget kunne stå seg over tid for at det skal være bærekraftig.

Samspill er nøkkelen

På ABV26 er Insentimodellen i bruk, og sammen med kolleger på prosjektledelse, byggeplassadministrasjon, innkjøpsledelse og leietakeroppfølging har Hanna et bredt, tverrfaglig overblikk på gjennomføringen. Walter trekker fram relasjonene i prosjektgruppa som det som får arbeidshverdagen til å svinge.

– Det er en styrke for oss at vi har et godt innarbeidet team og tett, daglig kontakt. Samspillet er det jeg virkelig synes er gøy. Med gode idéprosesser tidlig nok, øker sjansen for å oppnå noe «ekstra», sier hun.

Nylig mottok prosjektet midlertidig BREEAM-NOR-sertifikat for prosjekteringsfasen, som det første prosjektet til å oppnå nivå Excellent etter ny BREEAM-manualen, BREEAM-NOR v6.0.

– På samme måte som Kristian Augusts gate 13 (KA13), er dette et eksempel på at vi har fått til noe som strekker seg utover det som er bransjestandard.

«Indre» eller «ytre» miljømotivasjon hos byggherre?

Er det myndighetskrav som alltid dikterer miljøambisjonene i prosjektene, eller har byggherrene andre drivkrefter?

– Bransjen har jo faktisk stått sammen om å etterspørre strengere krav fra myndighetene. Så det er trygt å si at mange selskaper er beviste på sitt samfunnsansvar og ønsker å bidra til at bransjen gjør nødvendige endringer. Jeg synes for eksempel det er inspirerende å jobbe med Aspelin Ramm, som har såpass høye bærekraftsambisjoner på et overordnet selskapsnivå. Samtidig er det klart at myndighetskrav og insentiver er viktige for å dytte hele bransjen i riktig retning. Innføringen av EUs taksonomi er en viktig driver for å øke attraktiviteten til bærekraftige prosjekter.

Betyr det at Insenti foretrekkes fordi dere har en så tydelig satsing på miljøkompetanse på medarbeiderne?

– Vi har samarbeidet tett med for eksempel Aspelin Ramm på mange nivåer i mange år nå, og jeg tror ikke det har vært noen ulempe, akkurat. Kombinert med kompetansen og erfaringen innen rehabilitering og Insentimodellen er det nok viktig for mange av prosjektene vi får.

Master midt i smørøyet

Som byggstudent på NTNU, vekket temaer rundt bevaring av eksisterende bygg og materialer nysgjerrigheten, og resulterte i en masteroppgave om ombruk av byggematerialer.

– Det overrasket meg hvor forsvinnende lite bransjen ombruker av byggematerialer som allerede finnes, spesielt i lys av at bransjen er en storforbruker av ressurser og årlig produserer rundt 2 millioner tonn med avfall. I arbeidet med prosjektoppgaven forsto jeg hvordan et komplisert regelverk i en bransje preget av strenge krav til kvalitet og fremdrift, ga utfordringer med ombruk i bygg, forteller Walter.

Det må sies å ha vært et lykketreff å fullføre studiene med en masteroppgave fra innsiden av landets første fullskala ombruksprosjekt.

– KA 13 var en spydspiss og en pilot i forsøket på å gjennomføre ombruk i stor skala. Dette i en tid da det fortsatt var mye tvil rundt regelverk. I oppgaven vår regnet vi på klimagassbesparelse ved å ombruke byggematerialer fremfor å kjøpe nytt. Besparelsene viste seg å være store for alle materialgruppene vi vurderte, og ombrukstiltakene bidro til å begrense utslippene kraftig. I etterkant har hun presentert masteroppgaven og KA13 ved flere anledninger, for Grønn Byggallianse og flere.

Gjennom tett kontakt med fagsjefen på miljø i Insenti, Randi Lunke, ble oppgaven om KA13 også Hannas vei inn som miljørådgiver i Insenti.

Hva kjennetegner et prosjekt Hanna og Insenti er stolte av, utover sertifisering og energiklasse?

  • Aktivt arbeid med å redusere klimagassutslipp fra materialer, byggeprosess og gjennom byggets levetid
  • Energieffektivitet og lavt energiforbruk i bruksfasen
  • Holdbarhet over tid – sikre at bygget kan bli stående over tid og tilpasses endrede brukerbehov i fremtiden med begrensede inngrep
  • Grønt bidrag – unngå skade på naturverdier og bidra til forbedret økologisk verdi
  • Kvalitet for brukerne – at det er bygg som er attraktive i bruk

Høye miljøambisjoner øker kvaliteten i byggeprosjektene

Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti AS uttaler seg om miljø i byggeprosjekter

– Med høye miljøambisjoner skal Insenti fortsette å pløye ny mark. Med vår portefølje av overleverte og pågående prosjekter, beviser vi at det gode ryktet både hos byggherrer og jobbsøkere er fortjent, sier Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti.

Han ser at dyktige miljørådgivere, kombinert med miljøkompetente prosjektledere er med på å gi flere og mer fornøyde kunder.

– Vi har i en årrekke vært bevisste på intern kunnskapsdeling og opplæring, slik at Insenti i sum har miljøkompetanse i hele bredden av leveransene. Miljørådgiverne er tilgjengelige for avklaringer i alle faser av prosjektene, og prosjektlederne vet godt når spesialistene skal inn, forteller Rise.

Hovedtyngden av prosjektene er større næringsbygg. Samtidig har Insenti både offentlige byggherrer og boligutviklere på kundelisten. Aktiviteten over tid fordeler seg jevnt mellom nybygg og rehabilitering, og på ombruk står Kristian Augusts gate 13 (KA13) for Entra fram som et referanseprosjekt som ga unik læring for Insenti. Av pågående prosjekter er lager- og logistikkbygget i Alf Bjerckes vei 26 for Aspelin Ramm en spennende kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Dette prosjektet er blant landets første til å sertifiseres etter den nye BREEAM-manualen.

– Vi er bortskjemte med at kundene ofte vil bruke oss på deres neste prosjekt også. Folkene våre har høy kompetanse og en bred tilnærming som gjør at de forstår behovene til byggherre og leietaker.

Økende etterspørsel

Insentimodellen baserer seg på byggherrestyrte delentrepriser, og gjør at Insenti kommer tidlig inn i prosjekter og kan påvirke miljøambisjonene fra starten av.

– Inntil nylig var det nok vi som initierte alvorspraten om miljø i prosjektene. Nå for tiden medfører formelle miljøkrav fra finansinstitusjonene at byggherren selv har tydeligere miljø- og bærekraftsmål for sine prosjekter. Også uttalte krav om energiklasse fra leietakerne er med på å diktere egenskapene til det ferdige bygget. Når miljørådgiverne kommer inn i tidligfasen er det ikke lagt noen føringer som kan begrense prosjektets miljøambisjoner.

Leverer merverdi

De forskjellige bankene har kriterier for hva som skal til for å få grønn lån tilknyttet eiendom. Dette baseres på hva bygget har oppnådd, eller planlegger å oppnå av bærekraftige kvaliteter knyttet til drift av bygg eller bygg under oppføring. Det gis også grønne lån til tiltak og forbedringer i bygg. Byggets alder påvirker kriteriene. Det er langt ifra den eneste motivasjonen for høyt nivå på miljøkvaliteten i prosjektene.

– Selv mener jeg at det gir merverdi for byggherre når vi kobler prosjektledere med kommersielle hoder sammen med miljørådgivere for å møte en bredde av krav, ønsker og behov. Vi er stolte av å få bidra til at våre kunder får større inntjening på sine eiendommer samtidig som de tar et større samfunnsansvar, også når det gjelder omkringliggende områder og sosial bærekraft.

Engasjementet hos Rises kolleger stikker dypt.

– I kraft av våre roller i prosjektene har vi ansvaret for at kvalitet, fremdrift og økonomi innfris. Jeg merker daglig at vi i fellesskap har et genuint ønske om å levere over snittet – og langt over lovkravene. Vi tar personlig eierskap til prosjektene og engasjerer oss i helheten.

Direktiver og forordninger

Det er EU som setter ambisiøse krav og betingelser som også vil være førende i Norge.

– Enn så lenge er det litt uklart hva som i praksis vil materialisere seg av krav, og hvilke parametere miljøprestasjonene skal måles på. Det er også klart at det offentlige må bli flinkere til å bruke sin bestillermakt og kvantifisere miljøaspektet i anbudsutlysningene, og dermed gå foran som et godt eksempel. Nå ender man stort sett med å gå etter pris.

Norske myndigheter må også se på hvordan de kan gi økonomiske insentiver for rehabilitering av eksisterende bygg til dagens standard. Det er blant annet mye å hente på bygårder innen energieffektivisering når en først rehabiliterer.

– Her er det flere virkemidler som kan tas i bruk: Både Enova-støtte og momsreduksjon kan direkte bidra til utslippsreduksjon som monner, sier Insenti-sjefen.

Favorittprosjekter

Han trekker fram det velkjente KA13-prosjektet for Entra, som var det første helhetlige ombruksprosjektet i landet.

– Jeg synes jo KA13 er et godt eksempel. Lærdommen derfra har vi med oss videre, og kommer for tiden til nytte på Fornebu, hvor vi er engasjert i rehabiliteringen av Flytårnet. Aspelin Ramm sitt lager- og logistikkprosjekt, Alf Bjerckes vei 26, er det første prosjektet i landet som fikk prosjekteringssertifikat som Excellent i henhold til ny BREEAM-manual, BREEAM-NOR v6.0. Totalrehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika til BREEAM Outstanding er også verdt å nevne i denne sammenheng, avslutter Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti AS.

Påbygg og rehabilitering av logistikkbygg for Aspelin Ramm

Bilde av prosjektledere og miljørådgivere på Alf Bjerckes vei 26 får midlertidig BREEAM-sertifikat

Aspelin Ramm fortsetter med moderniseringen av sine eiendommer på Vollebekk. På høsten 2022 ble «Norges grønneste logistikkbygg» i Alf Bjerckes vei 22 ferdigstilt. Nå rehabiliteres og moderniseres naboeiendommen, Alf Bjerckes vei 26, som tidligere huset Hennes & Mauritz sitt logistikksenter. Insenti leder alle faser av prosjektet i tett samarbeid med Aspelin Ramm.

Utgangspunktet i Alf Bjerckes vei 26 var et utdatert logistikkbygg. Når prosjektet ferdigstilles i januar 2025 er dette en topp moderne logistikksentral med Meny og Elkjøp som leietakere.

Påbygg og rehabilitering i fleksibel entreprisemodell

Startskuddet for prosjektet gikk i 2021 med oppstart forprosjekt. Avtale med leietakerne ble landet på våren 2022 og basert på deres krav, behov og ønsker startet Aspelin Ramm, Insenti og Arkitektene Astrup og Hellern å se på mulighetene på både eiendom og eksisterende bygg.

– Innledningsvis vurderte vi to alternativer – rive alt og bygge nytt, eller rehabilitere med påbygg. Med bakgrunn i våre miljøambisjoner var rehabilitering det beste alternativet, da eksisterende bygg hadde bæresystemer som kunne brukes videre. En betydelig del av varesortimentet til Meny må lagres kaldt. Vi har derfor bygget et nytt kjølig påbygg på rundt 7000 kvadratmeter som innfrir deres behov, sier Ulrik Aakervik Andersen, prosjektleder i Aspelin Ramm.

– Vi er godt i gang og følger fremdriftsplan. I eksisterende bygg har vi fjernet etasjeskiller for å blant annet utnytte lagringshøyden. Parallelt har vi forsterket gulvet slik at det skal tåle moderne automasjonsløsninger. Påbygget er oppe og vi jobber nå med innvendige arbeider, forteller Steinar Berg, prosjektleder i Insenti.

Prosjektet bygges i Insentimodellen, en variant av byggherrestyrte delentrepriser hvor Insenti leder alle faser av prosjektet sammen med, og på vegne av Aspelin Ramm, og i tett samarbeid med arkitekt og leietakere.

Stahet ga besparelser

Under kartlegging av tåleevnen til gulvet i eksisterende bygg, ble det konkludert med omfattende behov for forsterkning grunnet dårlige grunnforhold. Løsning som ble foreslått var å pigge opp hele gulvet for så å pele opp arealet.

– Jeg slo meg ikke til ro med denne konklusjonen, og presset på for ytterligere undersøkelser av grunnforholdene, sier Håvard Lindegård, kalkylesjef i Insenti. Grunnet manglende data på grunnforholdene innhentet vi en geoteknikker som klarte å grave frem historiske data, og resultatet var veldig oppløftende.

– Nye beregninger viste at peling var unødvendig. Vi kunne spare prosjektet for flere hundre peler med tilhørende pelehoder samt arbeidstimer, fortsetter Lindegård.

– Slike funn og besparelser er naturligvis veldig gledelig, sier Aakervik Andersen i Aspelin Ramm.

Sertifisert som Excellent etter ny BREEAM-manual

Alf Bjerckes vei 26 er et av de første byggeprosjektene som tar i bruk den nye BREAAM-manualen, BREEAM-NOR v6.0.

Nylig mottok prosjektet midlertidig BREEAM-NOR-sertifikat for prosjekteringsfasen, som det første prosjektet til å oppnå nivå Excellent etter ny manual.

– Sertifikatet er et bevis på at det prosjekterte nybygget har nødvendige miljøkvaliteter for å oppnå ønsket sertifisering, og kan regnes som «grønt » i henhold til EUs taksonomi. Sertifikatet er også en indikasjon på at prosjektet har gode rutiner for oppfølging i gjennomføringen, sier Hanna Katarina Walter, miljørådgiver i Insenti.

Det eksisterende bygget skal rehabiliteres til nivå «Very Good» etter BREEAM In-Use.

– Det er veldig gledelig at vi innfrir på Aspelin Ramm sine ambisiøse målsetninger. Bygget tilrettelegges med tanke på både dagens og fremtidens behov gjennom et fokus på klimatilpassede, robuste og endringsdyktige løsninger, fortsetter Walter.

– Det har vært fokus på bærekraftige materialvalg, med blant annet valg av lavkarbonbetong i dekker og massivtre i trapper, sjakter og vegger. Vi har også forsøkt å ombruke materialer fra det eksisterende bygget, både i eget prosjekt og gjennom donering av ombrukbare materialer og produkter. Alf Bjerckes vei 26 var blant annet et av de første byggeprosjektene som donerte materialer til Sirkulær Ressurssentral på Økern.

– Tilbygget og det eksisterende bygget skal oppnå henholdsvis energiklasse A og B. Aspelin Ramm har valgt å investere i solceller på både tak og fasade i et større omfang enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket energiklasse. Påbygget får grønt tak, og regnvann skal samles opp og benyttes utvendig til blant annet rengjøring og vanning av planter. Det legges til rette for rikelig med lademuligheter for både personbiler og varebiler.

– Det er en glede å jobbe med Aspelin Ramm, som tenker miljø gjennom hele prosjektet, og som overgår krav for å oppnå grønne, bærekraftige prosjekter, avslutter Hanna Katarina Walter, miljørådgiver i Insenti.

Les mer om prosjektet:

Se film om prosjektet:

For mer informasjon, kontakt:

Steinar Berg, prosjektleder i Insenti
E-post: steinar.berg@insenti.no

Jon Breivold på (bygge)plass

Jon Breivold er nå fast ansatt i Insenti og på plass prosjektet Alf Bjerckes vei 26 for Aspelin Ramm

Triatlet, Norseman-vinner og mangeårig sommervikar i Insenti, Jon Breivold, er nå fast ansatt i Insenti som prosjektingeniør i byggavdelingen.

I sommer fullførte Jon sin mastergrad ved NTNU i Trondheim. For å kunne satse fullt på triatlon er han ansatt i en 50 prosent stilling i Insenti. De 50 prosentene bruker han i dag på prosjektet Alf Bjerckes vei 26 for byggherre Aspelin Ramm.

– Det er veldig spennende og givende å få jobbe i et prosjekt som Alf Bjerckes vei 26. Prosjektet gjennomføres etter Insentimodellen i byggherrestyrte delentrepriser, som betyr at Insenti ledet forprosjektet og står nå for utførelsen av byggingen på vegne av byggherre, forteller Jon Breivold.

– I masteroppgaven, som omhandlet kostnadsestimering og -utvikling i prosjekter Insenti har vært involvert i, fant jeg ut at denne modellen hadde klare økonomiske fortrinn sammenlignet med tradisjonell totalentreprisemodell i enkelte typer prosjekter. Så det å få jobbe i et prosjekt hvor denne modellen praktiseres, og se hvordan den fungerer i praksis, er veldig lærerikt.

Selv om Jon kommer rett fra skolebenken og er ansatt i en tilpasset stilling, har han allerede blitt tildelt ansvarsfulle arbeidsoppgaver av prosjektleder i Insenti, Steinar Berg.

– I og med at vi leder alle prosjektfaser får jeg følge erfarne og kompetente kollegaer i en bredde av arbeidsoppgaver, samtidig som jeg har egne arbeids- og oppfølgingsoppgaver. Mitt hovedansvarsområde er å følge opp kvalitetssikringen i prosjektet, i tillegg til at jeg har fått oppgaver knyttet til FDV-dokumentasjon og innkjøp. På den måten får jeg innsikt både i den byggtekniske og den administrative siden av prosjektet.

Viggo Brurud, anleggsleder i Insenti siden 2007, og Jon Breivold på befaring på Alf Bjerkces vei 26
Viggo Brurud, anleggsleder i Insenti siden 2007, og Jon Breivold på befaring på Alf Bjerckes vei 26

– Læringskurven er bratt, og selv om jeg har tilegnet meg noe erfaring fra to perioder som sommervikar kan det ikke sammenlignes med det å være fast ansatt på prosjekt. Jeg tror ikke det finnes noen andre aktører som kan gi meg tilsvarende relevant erfaring og kompetansehevning som jeg får i Insenti, så jeg er veldig heldig som har fått denne muligheten.

Når det gjelder videre triatlon-planer ut året, sier Jon følgende:

– Planen etter Norseman var å komme forholdsvis raskt tilbake i trening og få et godt høydeopphold i Livigno. Deretter var planen å revansjere 4. plassen fra Challenge Sanremo i fjor og endelig få min første internasjonale pallplassering i et triatlon.

– Dessverre fikk jeg en liten kjenning i kneet etter Norseman. Kjenningen var i ferd med å forsvinne, men på en løpetur i starten av september tråkket jeg i et hull og fikk en temmelig hard belastning på det vonde kneet. Heldigvis kom jeg raskt til behandling og fikk tatt MR som viste en betennelse i en fettpute og noe slitasje i quadricepssenen.

– Jeg måtte ta det med ro og starte på Voltaren-kur for å bli kvitt betennelsen. Dette responderte jeg veldig bra på, og den akutte betennelsen forsvant fort. Slitasjen i senen er imidlertid noe som kan ta tid, og hovedfokuset mitt nå er å bli raskest mulig skadefri og få bygd opp et godt grunnlag før neste sesong. Derfor har jeg valgt å avslutte 2023-sesongen og heller prøve å få en god og lang oppkjøring mot neste sesong.

Insenti er stolte over å ha Jon på laget, og som arbeidsgiver og hovedsponsor følger vi han tett både i byggeprosjekter og på triatlon-arenaen.

Spørsmål i forbindelse med denne saken eller prosjektet, kontakt:

Marius Prøsch-Oddevald, avd. leder Bygg i Insenti
Tlf.: 468 98 585
E-post: marius.prosch.oddevald@insenti.no

 

Alt klart for Campus Ullevål

Visualisering av fasade på Campus Ullevål.

Avtale med totalentreprenør er signert og byggingen av Campus Ullevål kan starte. Prosjektet, som eies av Aspelin Ramm og Norges Geotekniske Institutt (NGI), er et av de første i innovasjonsdistriktet Oslo Science City. Insenti er engasjert som prosjektleder og miljørådgiver i alle prosjektfaser.

– Insenti ble engasjert inn i prosjektet av utbyggingsselskapet Campus Ullevål AS allerede i reguleringsfasen i mars 2021. I en krevende tid hvor byggeprosjekter blir satt på vent, er det svært gledelig at byggingen nå kan starte, sier Karoline Hasselgård, prosjektleder i Insenti.

– Vi er stolte av våre roller som byggherrens prosjektleder og byggherreombud miljø i dette prosjektet, som gjennom miljøkvaliteter og arkitektoniske utforming vil gi et verdifullt bidrag til utviklingen av denne delen av byen, fortsetter hun.

Del av Oslo Science City

Campus Ullevål blir et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi og miljø, med 1500 arbeidsplasser. Nybygget blir et av de første utviklingsprosjektene i det nye innovasjonsdistriktet, Oslo Science City.

– Med Campus Ullevål blir dagens parkeringsplass og bygg erstattet med grønne torg, møteplasser og et bygg på om lag 37 000 kvadratmeter. Bygget vil få tre høyder hvor det høyeste bygget vil bli 10 etasjer. De andre vesentlig lavere, forteller Hasselgård.

– I stedet for dagens store parkeringsplass flyttes bilene under bakken. Det blir et offentlig tilgjengelig bygulv i form av et frodig grønt torg med småbutikker, og mulighet for lek og læring. Det vil gi bydelen Ullevål et løft.

Rigget for fremtiden

Campus Ullevål er et høyteknologisk bygg med tydelig miljøprofil. Det er tegnet av det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen. NGI og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har allerede inngått leiekontrakter som opptar rundt halvparten av bruksarealet i det nye bygget.

Under byggeperioden skal det forskes på klimasmarte løsninger er regi av NGI og NIVA. NIVA vil forske på overvannshåndtering og bruk av restvann i forbindelse med driften av Campus Ullevål og området rundt. NGI på sin side vil være rådgivende ingeniør på eget prosjekt, og skal bruke oppføringen til å forske på energiopptak gjennom leire og spunt.

For mer informasjon, kontakt:

Karoline Hasselgård, avdelingsleder Prosjektutvikling i Insenti
Epost: karoline.hasselgard@insenti.no
Tlf.: 993 23 686

Les mer om Campus Ullevål:

Ny sjef på plass i Insenti

Geir Magne Aarstad, styreleder i Insenti, gir stafettpinnen videre til Christian Molt Rise, ny adm. direktør i Insenti

Før jul ble det kjent at Christian Molt Rise tar over stafettpinnen som leder i Insenti AS etter Bjørn Grepperud. 1. mai trådte lederskiftet i kraft.

Christian Molt Rise er ny administrerende direktør i Insenti AS. Han tar over etter Bjørn Grepperud som startet selskapet i 2001, og har ledet det siden.

– Det skal bli godt å komme i gang. Tiden etter at lederskiftet ble kjent har jeg brukt til å komme tettere på administrasjon, drift, prosjekter og ikke minst bli bedre kjent med menneskene i Insenti, sier Molt Rise.

Molt Rise har ledet oppbygningen av Insenti sitt kontor i Drammen siden 2021. Han har blant annet bakgrunn som teknisk sjef i entreprenørselskapet Backe Stor-Oslo.

– Christian kommer inn med erfaring og kompetanse fra både prosjektledelse og entreprenør som passer godt i Insenti. Han har også gjort en solid jobb med Insenti Drammen. Nå får han et betydelig større ansvar, og jeg er trygg på at Christian er riktig mann til å utvikle Insenti videre, sier Geir Magne Aarstad, styreleder i Insenti AS.

Stort ansvar

Insenti sine oppdragsgivere forvalter store samfunnsverdier og preger steds- og samfunnsutviklingen der de er til stede. For disse er hvert enkelt prosjekt som settes i gang et omfattende løft med risiko.

– Her hviler det et stort ansvar på oss. Insenti skal sørge for god prosjektledelse og trygghet for oppdragsgiver. Det er derfor viktig at de som settes til å lede prosjektene er i stand til å gjøre dette på en god måte, sier Molt Rise.

– Beviset på at vi klarer dette, er resultatene vi oppnår. Selv i en urolig tid opplever vi nå økning i ordrereserve. Fokus fremover blir økt kvalitet i leveransene våre og stø kurs sammen med det erfarne Insenti-teamet som nå utgjør 68 ansatte, fortsetter han.

Ny strategi blir styrende

2022 var preget av strategiarbeid for Insenti. Femårsstrategien fra 2017 har gått ut på dato, og neste periode står for tur. Og veldig mye har skjedd i Insenti siden forrige strategi ble lagt. Selskapet har opplevd stor vekst, og faktisk doblet seg på flere områder.

– Vekst gjør noe med et selskap. Det dukker opp nye behov, krav og ønsker som må ivaretas. Satte rutiner og rammer utfordres, og grunnpilarer rokkes ved. Jeg har fått en grundig innføring i strategiarbeidet, og synes sluttresultatet er godt.

– Nå er det min og vår felles oppgave å gi liv til den nye strategien. Bjørn vil være en viktig ressurs i både strategi- og markedsarbeidet fremover, avslutter Christian Molt Rise, adm. direktør i Insenti AS.

For mer informasjon, kontakt:

Christian Molt Rise, adm. direktør i Insenti AS
E-post: christian.molt.rise@insenti.no
Tlf.: 913 58 724

Pressedekning på lederskiftet:

Storslagen rehabilitering: Kommunegården overlevert til stående applaus

Kommunegården i Sandvika er ferdig rehabilitert og overlevert til leietaker, Bærum Kommune.

Kommunegården i Sandvika er ferdig rehabilitert i henhold til planen, og sertifiseres etter høyeste BREEAM-nivå. Bygget er nå overlevert til leietaker, Bærum kommune, som flyttet inn 20. februar. Hele prosjektteamet høster ros for svært godt gjennomført prosjekt i en mildt sagt krevende tid.

Startskuddet for rehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika gikk i form av skisseprosjekt i 2017, med oppstart av byggearbeider i 2020. På tampen av 2022 ble bygget overlevert i henhold til kvalitet, fremdrift og budsjett. Både byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, og leietaker, Bærum kommune, er veldig fornøyde, og sistnevnte gleder seg til å komme skikkelig i hus og ta i bruk de nye, flotte lokalene.

– Vi var en stolt gjeng som på vegne av Bærum kommune overtok Kommunegården rett før jul. Vi ønsker å rette en stor takk til byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, byggherrens prosjektleder, Insenti, Pilot Arkitekter og Strøm Gundersen med sine underentreprenører for godt samarbeid og flott utført arbeid. Nå er vi i hus og gleder oss til å ta dette skikkelig i bruk, sier Kjersti Lysne Sanden, prosjektleder i Bærum Kommune Eiendom.

Riktige valg, tett oppfølging og godt samarbeid

Få byggeprosjekter i Norge har vært gjennom en så omfattende rehabilitering, med et så ambisiøst klimamål. Dette har satt høye krav til alle involverte aktører i alle prosjektets faser. Når man legger til pandemi og andre samfunnsmessige og globale uroligheter, er Kommunegården et bevis på hva man kan få til med god ledelse, tett oppfølging og godt samarbeid.

Insenti har ledet prosjektet sammen med byggherrens representant, Steinar Manengen, siden oppstarten av skisseprosjekt i 2017.

– Vi valgte tidlig en hybridløsning for gjennomføringen ved å dele riving og bygging i to entrepriser. Byggingen ble så gjort i en samspillsentreprise for å redusere risiko for alle tilbyderne gjennom samhandling om innkjøp av underentrepriser og leveranser, sier Steinar Manengen.

– Valgene vi gjorde i forprosjektet har skapt en fleksibilitet som har vært avgjørende for fremdriften. Gjennom samspill har vi sluppet til flere rundt bordet for å koordinere og redusere feil. Fra dag én har vi hatt bevisst styring opp mot de klart definerte målene i prosjektet. I tillegg har vi hatt stort fokus på samarbeid og prosess, spesielt rundt beslutninger og kvalitetssikring både i prosjektering og utførelse, sier Beate Aasen, prosjektleder i Insenti.

– Sist, men ikke minst har byggherre og leietaker vært svært delaktige, og samarbeidet godt gjennom hele prosjektet. Det samme gjelder samarbeidet med entreprenør og arkitekt, påpeker Aasen.

Ros fra byggherre

Daglig leder hos byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, Jørn Jevne, er enig med Manengen og Aasen, og benytter samtidig anledningen til å rose prosjektteamet.

– Selv i store organismer som et slikt byggeprosjekt er enkeltmennesker vesentlig, og valg av byggherrerepresentant og prosjektleder har vært helt avgjørende for fremdriften og kvaliteten, sier Jevne.

– Dette er et prosjekt som vi og leietaker Bærum kommune har samarbeidet om helt fra starten av. Det unike samarbeidet har gjort at byggherre har kunnet tilpasse løsninger til den bruk og utnyttelse som leietaker ønsker, fortsetter han.

– Vi planlegger for, og bygger de løsningene som leietaker ønsker og slipper endringer i etterkant. Det sparer både tid og kostnader. Alt i alt et meget godt gjennomført prosjekt, sier Jørn Jevne.

Lyst, luftig, fleksibelt og lekkert

Kommunegården har beholdt sin opprinnelige bygningsstruktur. Atriet med 800 kvadratmeter glasstak er selve «plommen i egget», og innfrir byggherrens ambisjon om å samle Sandvika og gjøre bygget attraktivt for både brukere, besøkende og ansatte.

– Den eksisterende bygningens iboende kvaliteter har vært utgangspunktet for utformingen av nye Kommunegården. Bygningens fotavtrykk, volum, konstruksjon, farger og enkelte bygningselementer er bevart, og konseptet med oppdelte bygningsvolumer og lekne fasader er videreført, forteller Maya Målsnes, arkitekt og partner i Pilot Arkitekter.

– For å tilfredsstille kravet om nær dobling av antall arbeidsplasser ble det blant annet gjennomført flere og større åpninger i fasaden for å oppnå tilstrekkelig utsyn og dagslys. Ønsket om bedre flyt og orientering i bygget resulterte i sentralisering av de sosiale sonene, og etablering av svalganger og gangbroer, sier Målsnes.

Les mer om prosjektet her – https://insenti.no/prosjekt/kommunegarden-i-sandvika/

For mer informasjon om prosjektet, kontakt:

Beate Aasen, prosjektleder i Insenti
Tlf.: 995 97 114
E-post: beate.aasen@insenti.no

Reidun Haaland blir ny leder av Insenti Drammen

Reidun Haaland og Christian Molt Rise i Insenti Drammen sine lokaler.

Før jul ble det kjent at dagens leder av Insenti Drammen, Christian Molt Rise, tar over som leder for Insenti AS fra 1. mai. Inn i Molt Rises rolle i Drammen kommer Reidun Haaland. Insenti er i vekst og er en ledende aktør innen prosjektledelse i byggeprosjekter i Oslo- og Østlandsregionen. Insenti Drammen var selskapets første etablering utenfor Oslo.

– Siden åpningen av Drammenskontoret i 2021 har vi brukt tiden på å få et fotfeste i kommunen og denne viktige delen av Viken fylkeskommune, sier Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti og styreleder i Insenti Drammen. Vi er nå involvert i en rekke prosjekter i regionen. Her har Christian Molt Rise som har ledet kontoret gjort en kjempeinnsats med sitt lokale Insenti-team.

– Christian overtar min rolle som adm. direktør med ansvar for hele selskapet fra 1. mai. At vi har fått Reidun Haaland som arvtaker for Christian er fantastisk, fortsetter Grepperud, som vil ha fokus på styrearbeid, kunder og strategisk utvikling av selskapet etter lederskiftet den 1. mai.

Stor vekst i Drammen

Drammen vil ifølge SSB ha en stor befolkningsvekst frem mot 2050 med over 11.000 flere innbyggere. Videre gjør kommunen det stadig bedre i NHOs Kommune NM oversikt. Byggingen av det nye sykehuset i Drammen i regi av Helse Sør-Øst RHF på Brakerøya er bare et av symbolene på veksten vi vil se i årene fremover. Hele Brakerøya skal utvikles for eiendom, bolig og næringsbygg.

– Vi satser på fremtiden og har truffet blink med å få Reidun på laget, sier Christian Molt Rise. Hun har solid erfaring innen ledelse av byggeprosjekter og bor i Drammen. Hun har i de siste årene ledet flere store prosjekter i kommunen i sin rolle som prosjektleder i Vestaksen Eiendom.

– I tillegg til de prosjekter vi er involvert i, deltar vi aktivt i flere konkurranser om å vinne fremtidige kontrakter. Når vi nå styrker laget med Reidun kan jeg garantere at vi vil markere oss enda sterkere fremover, fortsetter Molt Rise.

Reidun Haaland overtar stafettpinnen i Drammen i slutten av april.

20 år med prosjektledelse

Reidun Haaland kommer sist fra stillingen som prosjektleder i Vestaksen Eiendom og prosjektene «SporX» i Dr. Hansteins gate, Kobbervikdalen «The Oak» og «Kilden» omlastingsstasjon for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Hun har bakgrunn som prosjektsjef i HR Prosjekt, samt prosjektleder i Stema Rådgivning, NCC, Forsvarsbygg og Bærum Kommune.

– Jeg har vært med å lede byggeprosjekter i snart 20 år, og har sittet på alle sider av bordet. Dette er erfaring som gjør at jeg ser og forstår oppgaver og utfordringer i store og komplekse byggeprosjekter, sier Reidun Haaland, påtroppende leder for Insenti Drammen.

– Nøkkelen til suksess er godt samarbeid, ha det gøy i prosjekter samt det å ha mennesker og kompetanse som utfyller hverandre. Denne holdningen skal jeg ta med meg og videreføre i Insenti, fortsetter hun.

Insentis virksomhet er å lede store- og mellomstore byggeprosjekter for byggherren. Selskapet har opplevd solid vekst i de seneste år, og er involvert i dagsaktuelle prosjekter som Sommerro, Spektrumskvartalet og Aker Tech House. Insenti har 70 ansatte og omsatte for 637 millioner i 2021.

– Insenti er en kompetent og trygg aktør som er opptatt av å levere kvalitet fra A- til Å og at folk trives på jobb, sier Haaland. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som leder for Insenti Drammen.

Tror på Drammen

Insenti Drammen er inne i sitt tredje driftsår, og det er bygget et godt fundament for videre vekst i regionen. Selskapet er involvert i flere prosjekter og har en solid ordrereserve i inneværende år.

– Det lover godt for året vi går inn i. Samtidig skal vi være aktive i konkurransen om flere nye kontrakter og oppdrag, understreker Haaland.

– Vi skal vokse i regionen fremover. 2023 blir trolig et tøft år for bransjen, men jeg har troen på at det vil opprettholdes bra byggeaktivitet i Drammen, fortsetter hun. Investeringsviljen i eiendom i Drammen vitner også om en lys fremtid, og Insenti tilbyr tjenester som markedet trenger for å innfri kvalitet, miljøambisjoner, fremdrift og økonomi i prosjektene.

– Jeg ser frem mot et tett samarbeid med Reidun i videreutviklingen av Insenti Drammen. Samtidig skal vi høste av Reidun sin erfaring og kompetanse i videreutviklingen av Insenti AS, avslutter Christian Molt Rise, påtroppende leder i Insenti AS.

Saker i media:

Leder ombyggingen av 15 taxfree-butikker

Insenti bistår Travel Retail Norway i ombyggingen av 15 taxfree-butikker.

Travel Retail Norway (TRN) driver taxfree-butikker på norske flyplasser, og må løpende innfri ønsker, krav og behov hos travle reisende og ansatte. 15 butikker bygges nå om, og flere av de skal også BREEAM-sertifiseres. For tredje gang bistår Insenti TRN med prosjektledelse i ombyggingen.

Totalt 15 butikker på Avinors flyplasser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim bygges nå om. Disse butikkene drives av TRN og hver butikk behandles som eget prosjekt, med én prosjektledelse som har overordnet ansvar.

– Omfanget av prosjektene varierer, men målene er de samme – vi ønsker at våre kunder skal ha en god og effektiv handelsopplevelse i våre butikker. I tillegg til at våre ansatte naturligvis skal ha optimale arbeidsforhold, sier Ronnie Høgbakken, prosjektkoordinator i Travel Retail Norway.

– Vår kompetanse er butikkdrift, ikke bygging. Vi er derfor avhengig av aktører som kan hjelpe oss for å ivareta fremdrift, kvalitet og budsjett. Insenti har bistått oss to ganger tidligere, og vi var ikke i tvil når vi trengte bistand igjen, fortsetter han.

– En tillitserklæring

Insenti har sin hovedtyngde innen prosjektledelse i store byggeprosjekter, men har gjennom årene bygget kompetanse og erfaring innen flere prosjekttyper. Tilbake i 2016 ble Insenti hentet inn som prosjektleder i byggingen av den store ankomstbutikken i den da nye piren, T2.

– Samarbeidet med TRN er godt, og at vi blir spurt igjen ser jeg på som en tillitserklæring, sier Per Arne Johnsrud, prosjektleder i Insenti. Deres prosjekter er annerledes, noe som gjør jobben ekstra spennende.

Få lokasjoner er like folksomme og travle som flyplasser. Det betyr mye slitasje på gulv og inventar. I tillegg endres kjøpsvaner fortløpende, spesielt med tanke på effektivitet og opplevelse rundt handel.

– Gjengangere i alle prosjektene er rehabilitering med utskiftning av gulv, fra flis til mer skånsom parkett, nye innredninger og ny dekor, sier Høgbakken.

Gjennomføring med kunder i butikk

– Av større prosjekter skal butikken i avgang nord på Gardermoen utvides med 500 kvm, samt at hovedbutikken ved ankomst får en skikkelig oppgradering med et nytt «Klikk og hent»-område. Dette blir et smykke som åpner før sommeren 2023. Det er designet av Snøhetta, inspirert av Nordmarka, med elementer som lysskyer formet som øyer i Oslo-fjorden samt norsk stein og trevirke fra Røros, forteller Høgbakken.

– Med døgnåpne butikker må arbeidene utføres mens det er kunder i butikk. Støyende og støvende arbeider kan derfor kun gjennomføres i fastsatte dager og tider på døgnet. Vi utfører også arbeidene i en periode som typisk er lavsesong – etter høstferien og frem til påskeferien. Dette setter høye krav til effektivitet og gode planer, sier Johnsrud.

Går for BREEAM på tre

TRN er Miljøfyrtårn, men ønsker nå å gå enda lenger innen miljøtiltak.

– Vi har som mål å følge de høye miljøambisjonene til Avinor, og velger nå å BREEAM-sertifisere tre av butikkene som bygges om på Gardermoen. Dette er omfattende prosesser som Insenti hjelper oss med, sier Høgbakken.

– Vi går her for BREEAM-NOR v.6 Bespoke som er et kriteriesett som er tilpasset butikkformatet. I tett dialog med sertifiseringsorganer utvikler vi prosjekttilpassede kriterier som må innfris for å oppnå denne sertifiseringen. Materialvalg og energieffektivisering utgjør en betydelig del, samt dokumentasjon, forteller Tom Henriksen, prosjektleder miljø og SHA i Insenti.

– Vi har laget en god plan for gjennomføringen av alle prosjektene. Første prosjekt skal ferdigstilles over nyttår på Gardermoen, og det siste ferdigstilles i mars 2023. Hektisk og morsomt, avslutter Ronnie Høgbakken, prosjektkoordinator i Travel Retail Norway.

Se saker i media:

Framdriftsplanlegger hos Follobanen

Oversikt over Follobanen fra Oslo

Sammen med vår samarbeidspartner har vi vunnet et spennende oppdrag for Bane NOR med framdriftsplanlegger på Follobanen!

Oppdraget innebærer blant annet å vedlikeholde fremdriftsplan i Primavera P6, følge opp entreprenørs fremdrift, samt planlegge og koordinere Bane NOR sine aktiviteter i perioden før åpning av Follobanen.

Follobanen er Norges hittil største samferdselsprosjekt.

Les mer om Follobaneprosjektet – https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/

Tullinkvartalet har fått et reelt løft − U7 er foreløpig siste kronen på verket

F.v.: Nina Eriksen, prosjektsjef i Entra og Vanja Fjeldstad Åberge, prosjektleder i Insenti

Entra har hatt høy aktivitet i Tullinkvartalet de siste årene, og Insenti har hatt gleden av å bidra med prosjektledelse i tre av fire prosjekter. Nå er jobben snart ferdig i denne omgang, med ferdigstillelse av Universitetsgata 7-9 (U7). Tilbake står en mer miljøvennlig, levende og moderne del av Oslo sentrum.

Fra 2013 har Entra hatt fire store prosjekter i Tullinkvartalet: Det mye omtalte ombruksprosjektet KA13 (Kristian Augusts gate 13), rehabiliteringen av Kristian Augusts gate 11, samt nybyggene i Kristian Augusts gate 15-17 (Domus Juridica) og U7. På sistnevnte adresse er det oppført et nytt bygg på 22 000 kvadratmeter fordelt på 12. etasjer, hvorav to er under bakken.

Betydelig oppgradering

− Vårt mål med disse eiendommene og prosjektene er å modernisere kvartalet og bidra til byutviklingen i området, sier Nina Eriksen, prosjektsjef i Entra.

− Vi har åpnet opp gatetun og passasjer fra Kristian Augusts gate til Universitetsgata, Pilestredet og St. Olavs gate. Transformasjonen har skapt et levende bygulv med bevertning, forretninger og annen utadrettet virksomhet. Oppover i byggene har vi skapt fremtidens kontorer, fortsetter hun.

Insenti har høstet mye tillit fra Entra i Tullinkvartalet gjennom prosjekt- og miljøledelse. U7 er nå ferdigstilt, og det er kun én prosjektleder igjen fra Insenti i Tullinkvartalet.

− Insenti har vært med her i snart 10 år. Jeg har vært her i fem, etter at jeg ble engasjert i U7 i forbindelse med kontraktsforhandlinger og oppstart av riving av eksisterende bygg og grunnarbeider på tomten, sier prosjektleder i Insenti, Vanja Fjeldstad Åberge.

Masse massearbeid

I oppstarten av prosjektet ble det lagt ned mye tid og ressurser i grunnforholdene på tomten.

− Etter at den gamle teglsteinbygningen var fjernet, startet en møysommelig prosess preget av geotekniske vurderinger og sikkerhet. Vi sto ovenfor ustabile masser som ikke kunne fjernes, grunnet fare for bevegelse i nabotomter. Vi måtte derfor rense og skifte ut masser og bygge oss gradvis utover før vi kunne sette opp spuntvegger, forteller Åberge.

I byggegropen ble det oppført to etasjer som endte jevnt med bakkeplan. Først da skjøt for alvor byggeprosessen fart. Og når byggeprosessen skyter fart, gjelder det å «stokke beina riktig».

− Da må planer være gode og den daglige driften på byggeplassen fungere optimalt. Her spilte Vanja en viktig rolle i fremdriften gjennom å ha ansvaret for den daglige kontakten med Veidekke, slik at byggeplassen ikke stoppet opp, sier Eriksen.

Ved veis ende

I dag står U7 ferdig oppført. Bygulvet har fått et løft med spennende serveringssteder og nedsenket belysning som fører deg gjennom passasjene. Bygget oser av kvalitet gjennom valg av utvendig og innvendig materialer.

− Det har vært et spennende og omfattende prosjekt. Nå gjenstår det kun noe utomhusarbeider, som et kunstverk det knyttes spenning og forventning til, sier Åberge.

− Med tanke på at vi har revet og bygd midt i Oslo sentrum, i en tid preget av korona og det grønne skiftet, har U7 totalt sett vært et veldig godt prosjekt. Vi har hatt et godt og åpent samarbeid med totalentreprenøren i hele byggeperioden, med fokus på samhandling og kommunikasjon, sier Eriksen.

Enige om suksessfaktorer

Eriksen og Åberge er samstemte når det gjelder kriterier for å lykkes med store prosjekter som U7.

− Vi går gjennom mange faser og sysselsetter mange personer fra forskjellige selskaper og fag. Det er derfor avgjørende med gode styringsverktøy for å opprettholde ønsket fremdrift. Her er Entra, med deres folk og verktøy, en av de beste i klassen, sier Åberge.

− Samhandling og samarbeid er viktige nøkler, legger Eriksen til. Fra vårt perspektiv må alle bidra, dra i samme retning og kommunisere godt med hverandre. Sammensetningen av mennesker og kompetanse i prosjektgruppen, og kjemien i denne, er avgjørende.

− Jeg har jobbet spesielt tett med Vanja som min nærmeste prosjektleder. Dette samarbeidet har fungert veldig bra. Vi har funnet en arbeidsmåte som fungerer godt for begge. Hun følger opp, tar ansvar og leverer. Det gir meg en god trygghet, avslutter Nina Eriksen, prosjektsjef i Entra.

Se timelaps for hele prosjektethttps://www.youtube.com/watch?v=K5C5T49KUZo&t=12s

Videreutvikler Flytårnet som kunst- og kulturdestinasjon

Rune Andersen, prosjektleder i Insenti foran Flytårnet på Fornebu

Det meste av Oslo lufthavn Fornebu er borte, men flytårnet og hangaren er tatt vare på. Nå skal Bærum kommune rehabilitere og transformere eiendommen til å bli en destinasjon for kunst og kultur. Insenti er engasjert til å lede arbeidet.

Oslo lufthavn Fornebu var Norges hovedflyplass fra 1939 til 1998, da Oslo lufthavn Gardermoen overtok. Det meste av flyplassen er i dag borte, med unntak av de eldste bygningene som innbefatter blant annet den gamle terminalbygningen fra 1939, kontrolltårnet fra 1966, hangeren og diverse verkstedbygninger og kontorer.

Eiendommen har hatt flere eiere, og i 2020 kjøpte Bærum kommune eiendommen av OBOS. Flytårnet Fornebu AS står for driften av eiendommen.

– Og det er en spennende jobb, sier Rolf Solvik-Nilssen, daglig leder i Flytårnet Fornebu AS. Det er nemlig i dag rundt 150 leieforhold og 350 arbeidsplasser på eiendommen fordelt på totalt ca. 14 000 kvadratmeter. Her finner vi alt fra små atelier og musikkstudio, til serveringssteder og store TV-studioer.

– Sammensetningen av leietakere og bruken av eiendommen er unik, og for at vi skal kunne fortsette å videreutvikle dette kulturminnet må det oppgraderes. Det er et omfattende arbeid, og vi trenger riktig bistand for å lykkes, fortsetter han.

Får kontroll og legger planer

Insenti er engasjert til å være prosjektleder i rehabiliteringen. Arbeidet er i gang, og skal pågå over mange år.

– Prioritering er en nøkkel i dette prosjektet. Hva er prekært, og hva kan vi vente med? Med bistand fra Insenti har vi gjennomført en omfattende registering og tilstandsvurdering av tekniske anlegg som følge av mangelfull dokumentasjon, sier Solvik-Nilssen.

Samtidig pågår det planlegging og gjennomføring av sikringstiltak.

– Taket på hangaren var en utfordring, og vi er nå ferdig med å tekke om og etterisolere rundt 5000 kvadratmeter tak. Neste delprosjekt er utskifting av den gamle hovedtavlen, sier Rune Andersen, prosjektleder i Insenti.

Full drift underveis

Det er en forutsetning fra Bærum kommune at det skal opprettholdes høy kulturell aktivitet på eiendommen under prosjektfasen.

– Det betyr at byggene driftes som normalt med brukerne til stede. Vi må ha tett dialog med leietaker, samt tilpasse arbeidet for å slippe og stenge lokalene. Et eksempel er arbeidet med taket som ble igangsatt samtidig som det foregikk TV-opptak av Melodi Grand Prix og The Voice, forteller Solvik-Nilssen.

Eiendommen og bygningsmassene består av fleksible arealer. Den røffe industriarkitekturen skal bevares for å beholde sjelen i dette kulturminnet.

– Det meste av eiendommen er preget av leietakerne, enten det er tilpasninger av lokaler eller kunstinstallasjoner utendørs. Dette er et varemerke for Flytårnet, og vi er stadig i prat med leietakerne, fortsetter Solvik-Nilssen.

Forneby

Fornebu er i stor utvikling. Den mye omtalte Fornebubanen skal stå ferdig i 2027, og vil gjøre hele området mye mer tilgjengelig for alle.

– Flytårnet har en meget sentral beliggenhet i den nye byen som utvikles på Fornebu, særlig med tanke på at det blir et eget stopp ved Flytårnet på den nye t-banen, sier Solvik-Nilssen. Vi jobber nå med en masterplan som skal være grunnlaget for utvikling og transformasjon av bygningsmassen på Flytårnet.

– Vi bistår byggherren med forebyggende tiltak og rehabilitering av bygningsmassen. Jeg var så heldig å få være med på Norges første fullskala ombruksprosjekt, KA13. Nå får jeg lov til å bidra i moderniseringen av en av Norges mest kjente kulturminne, sier Rune Andersen i Insenti.

– Det er store ambisjoner for Flytårnet og vi gleder oss til fortsettelsen. Som nevnt er vi helt avhengig av å ha med oss riktig bistand og kompetanse i dette prosjektet. Insenti spiller en viktig rolle med planer og fremdrift samt kontroll på økonomi og kvalitet i prosjektet, avslutter Rolf Solvik-Nilssen, daglig leder i Flytårnet Fornebu AS.

Satser mot VM med Insenti som hovedsponsor

Insenti blir hovedsponsor av Jon Breivold

Insenti blir hovedsponsor av Greverud-gutten Jon Sæverås Breivold, en av landets beste og mest spennende triatleter. Tross sin unge alder har Breivold en rik merittliste, og aller høyeste rager seieren i fjorårets Norseman Extreme Triathlon. Med Insenti på laget er ambisjonene satt – han skal nå verdenstoppen!

26-åringen fra Greverud har mange jern i ilden. I tillegg til å bruke 20 timer i uken på trening, går han masterstudie i bygg- og miljøteknikk på NTNU i Trondheim. Her bor han med sin samboer, og i ferier jobber han i Insenti.

– Det blir ikke så mye tid på sofaen, men jeg trives best på farten, sier Breivold.

Veien mot triatlon

Breivold har alltid vært aktiv innen idretten, men den seriøse idrettskarrieren startet i 16-årsalderen på sykkelsetet. Her fikk han rask fremgang, og allerede i hans andre år som syklist hevdet han seg nasjonalt i juniorklassen med blant annet en 9. plass på NM-tempoen.

– Resultatene ga meg kontrakt med et kontinentallag og jeg fikk kjøre profesjonelle konkurranser internasjonalt. Sykkel ligger mitt hjerte nært, og det var vemodig å legge sykkelskoene på hylla høsten 2019 for å dedikere all tid til studiene.

Samtidig var dette starten på en ny idrettsdrøm.

– Triatlon har ligget i bakhodet helt siden jeg begynte med sykling. Spesielt Norseman, kjent som verdens hardeste triatlon, har trigget meg.

– Utover våren 2020 kom motivasjonen tilbake og jeg meldte meg på Ironman Tallinn. Gulroten her var kvalifisering til elitepuljen i Norseman. Ironman Tallinn ble min første offisielle triatlonkonkurranse, og det endte med seier totalt for ikke-profesjonelle med den fjerde beste tiden på full Ironman-distanse noensinne. Dette ga mersmak og jeg skaffet meg profflisens foran 2021-sesongen.

Opp, ned og mye lærdom

I 2021 var det to mål som sto høyt for Breivold:

  1. Vinne Norseman.
  2. Hevde seg i proffklassen internasjonalt.

– Sesongen startet bra med seier på HalvFet triathlon foran flere av store Norseman-konkurrenter. Proffdebuten i Ironman 70.3 Andorra gikk over all forventning med en 4. plass bak flere meritterte triatlonutøvere.

– Med denne plasseringen i bagasjen gikk jeg inn mot Norseman med god form og stor selvtillit. Norseman ble et skikkelig sliteløp, med sterk motvind over fjellet og tøffe forhold i vannet. Jeg lå langt bak etter svømmingen, men hentet jeg inn lederen på sykkeletappen og løp fra ham opp mot Gaustatoppen. Jeg krysset målstreken som vinner på tiden 10.21.47.

– Norseman kostet mye, og resten av sesongen gikk ikke helt på skinner. Småskader i kombinasjon med et tøft konkurranseprogram gjorde at formen dalte utover høsten.

En fin balansegang

Struktur, planlegging og stå-på-vilje preger livet til Jon Breivold, og det har det gjort siden 2016.

– Jeg startet på masterstudiet i bygg- og miljøteknikk ved siden av syklingen i 2016. På den tiden hadde jeg en tilrettelagt studieprogresjon på mellom 50 – 75 prosent. Nå er jeg oppe på 75 prosent og skal etter planen være ferdig utdannet sivilingeniør våren 2023.

For å få dypere forståelse og erfaring innen faget har Breivold benyttet det han har av ledig tid til å skaffe seg relevant arbeidserfaring.

– Sommeren 2020 fikk jeg sommerjobb i Insenti og muligheten til å jobbe i prosjektadministrasjonen på bolig- og næringsprosjektet Sentergården i Lørenskog. Jobben var både utfordrende og lærerik, og jeg fikk tilegnet meg masse nyttig praktisk kunnskap gjennom den erfarne prosjektledelsen.

– Insenti ønsket meg også velkommen i 2021, på samme prosjekt. Jeg fikk dermed muligheten til å være med prosjektet fra starten i 2020, til ferdigstilling av leiligheter sommeren 2021. Å få innsikt i hvordan man styrer et byggeprosjekt har vært veldig verdifullt med tanke på videre yrkeskarriere.

Mot verdenstoppen med ny hovedsponsor

Breivold har satt seg høye mål for årets sesong.

– Øverst står kvalifisering til VM i Ironman 70.3 i St. George i slutten av oktober. For å klare det må jeg bli blant de to eller tre beste som ikke allerede er kvalifisert i en tilsvarende konkurranse. Videre er målet å gjenta bedriften fra i fjor – å vinne Norseman. Hvis forholdene ligger til rette for det, er målet å sette ny løyperekord. På lengre sikt er kvalifisering til VM i Ironman på Hawaii et mål.

Det er ingen hemmelighet at det koster å satse på idrett, og man er avhengig av inntekt fra jobb og/eller sponsorer.

– De siste to årene har jeg jobbet hele sommerferien for å finansiere satsingen, noe som både tar mye tid og krefter som ideelt sett skulle vært brukt til trening eller restitusjon. Å få inn Insenti som hovedsponsor betyr at jeg kan vie enda mer tid til å utvikle meg videre som triatlet. Dette innebærer at jeg kan optimalisere trening, utstyr og konkurranser slik at jeg kan ta ytterliggere steg mot verdenstoppen.

– Jeg synes også det er spennende og veldig relevant å samarbeide med en sentral aktør i byggebransjen og en mulig arbeidsgiver etter endte studier. Det gir meg uten tvil en ekstra motivasjonsboost inn mot en ny sesong.

Se sak fra Sporsmanden.no – https://www.sportsmanden.no/archives/65905

Rekordprosjekt for Insenti nærmer seg slutten

Deler av prosjektledelsen fra Insenti som fortsatt sitter på Rortunet.

Spaden gikk i jorda på Slemmestad sommeren 2019, og markerte oppstarten på Schage sitt gigantprosjekt, Rortunet på totalt 56 000 kvm. Kjøpesenteret og parkeringshuset på 42 500 kvm er allerede overlevert, og prosjektleder Insenti jobber nå med ferdigstillelse av de fem boligblokkene på taket av kjøpesenteret.

– Rortunet er Insenti sitt desidert største prosjekt noensinne, og vi retter en stor takk til Schage som ga oss tillitten. I de mest produktive periodene har vi hatt rundt 300 personer i sving på byggeplassen, noe som har satt høye krav til oss i prosjektledelsen, sier Arvid Horn, ansvarlig prosjektleder i Insenti.

– Prosjekter av denne størrelsen, og med dette tidsforløpet, kan sammenlignes med å drive en bedrift. Når vi blander inn korona i sammenhengen, har man et sett med utfordringer som må håndteres og løses fortløpende. Da er man helt avhengig av tydelige planer, ryddig og effektiv gjennomføring, dyktige håndverkere og god strukturering av mannskap, sier Horn.

– At vi leverte kjøpesenteret og parkeringshuset til tidsfristen, og er veldig godt i rute med ferdigstillelse og overlevering av boliger, er bevis på at vi har lykkes, fortsetter han.

Stor interesse

Rortunet åpenbarer seg som et gigantisk bygg langs den ellers så landlige Slemmestadveien, syv kilometer sørøst for Asker sentrum. Tidligere huset tomten et forholdsvis lite og slitent kjøpesenter, men historisk sett har det vært en god møteplass og et veldig godt handelspunkt.

Oversikt over Rortunet

– Rortunet har høstet mye oppmerksomhet og interesse. Allerede ved salgslanseringen ble det solgt 92 av totalt 122 leiligheter. I dag er alle leilighetene solgt, og det er kun ett næringslokale som ikke er utleid, sier Horn.

Som en del av prosjektet er det også bygget 100 pendlerparkeringer for folk som reiser til Oslo med buss.

Et stolt øyeblikk

I slutten av oktober åpnet kjøpesenteret med 37 butikker, tre spisesteder og fem helseaktører. I disse dager jobber Insenti løpende med å ferdigstille leilighetene. Dette arbeidet skal sluttføres i løpet av første kvartal 2022.

– Åpningen av kjøpesenteret og parkeringshuset var et stolt øyeblikk for alle involverte, men vi er ikke ferdig. Nå er fokus på leilighetene og vi har allerede overlevert de 38 første. Med det er vi godt i rute i forhold til den totale ferdigstillelsen og overleveringen av Rortunet, avslutter Arvid Horn.

For mer informasjon, kontakt:

Marius Prøsch-Oddevald, avdelingsleder Bygg i Insenti
E-post: marius.prosch.oddevald@insenti.no

Prosjektleder Sommerro – «Norges råeste nabolag»

Takterrasse på Sommerro

Omtalen er hentet fra media i forbindelse med oppstart av prosjekt Sommerro. Sommerro blir et nytt kvartal som innehar det meste – hotell, bad, leiligheter, serveringssteder og kulturscene. Gammelt og nytt forenes – noe er vernet og mye skal restaureres. – Sammen med Aspelin Ramm har vi nok å holde styr på, sier Sverre Bringsrud Fekjær i Insenti, som er byggherreombud på Sommerro.

Den solide, lange teglsteinsfasaden til gamle Oslo Lysverker på Solli plass er porten inn til bydelens nye kvartal. I gamledager var det her man betalte strømregningen over disk, gjerne etterfulgt av et bad i standsmessige Vestkantbadet. Sistnevnte bevares, restaureres, drives videre av hotellet og gjenåpnes for publikum.

Jo høyere, desto nyere

På en omvisningsrunde starter vi i nettopp Vestkantbadets gamle lokaler i kjelleren. Her står omkledningsavlukker, garderober, kuldekulp og basseng i sin opprinnelige form.

– Det meste av det vi ser her skal bevares og restaureres. Og det er ikke uten utfordringer, spesielt med tanke på bygningsmessige vernekrav og tilpasning av teknikk, forteller Fekjær.

Videre beveger vi oss opp i storsalen som tidligere huset skrankene hvor strømregninger ble betalt. Herfra går ferden innover og oppover i prosjektet, som i økende grad preges av nybygg.

– I all hovedsak er alt over 3. etasje, samt bygg i bakgården nybygg. Unntaket er det smale bygget ut mot Solli plass hvor Oslo Lysverker holdt til. Her kommer det hotellrom fra 2. til 6. etasje i unik art deco-stil med ny takterrasse og sirkulær restaurant på taket. Nord i kvartalet forlenges hotellet med tilbygg med hotellrom, boliger og eget utendørs svømmebasseng på taket, sier Fekjær.

– I bakgården, sentrert på det eksisterende bygget, kommer det en ny hotelldel og eget konferanseområde. Videre blir det totalt fire restauranter, der to er tilknyttet hotellet og to er frittstående. Velvære kan nytes i hotellets treningssenter, Vestkantbadet eller i noen av hotellets flere behandlingssentre, fortsetter han.

Kompleks med gammelt og nytt

Hotellet, som også inkluderer det gule ambassadebygget i Inkognitogata som skal huse suiter i toppklasse, får totalt 231 rom og kulturscenen Lysverker Scene med plass til 150 personer. I kvartalet oppføres det i tillegg tre nybygg med til sammen 56 leiligheter. Mellom byggene kommer grøntområder og små torg.

– Sommerro er et omfattende prosjekt som krever at vi har tunga rett i munnen, sier Fekjær og refererer spesielt til kombinasjonen av gammelt og nytt. Arkitektoniske detaljer og eksisterende interiør skal bevares og fungere sammen med nye, moderne funksjoner. Gammel storhet møter moderne tekniske og bygningsmessige krav.

I prosjektets tekniske rom finner vi bevis på nettopp dette.

– Kravene og behovene fra alle de forskjellige brukerne øker kompleksiteten på tekniske fag. Det er enorme faseskiftetanker og ventilasjonsaggregater-, kjøle- og varmepumper, inkludert spesialaggregater til svømmebasseng og garderobe. Den kombinerte varme- og kjølesentralen oppholder en sone på rundt 165 kvadratmeter. Videre er det over 1400 kvadratmeter med ventilasjonsrom, ny hovedtavle og mangfoldige underfordelinger for et topp moderne elektroanlegg, sier Fekjær.

– Det gjenstår mye arbeid, men vi er i rute til overlevering av hele prosjektet sommeren 2022, avslutter Sverre Bringsrud Fekjær i Insenti.

Eiere av bygget er Aspelin Ramm og Strawberry Brothers, og hotellet skal driftes av Nordic Choice Hotels & Resorts. Insenti er byggherreombud på prosjektet innen fagene bygg, elektro, VVS og innkjøp.

Les mer om Sommerro på:

For mer informasjon, kontakt:

Sverre Bringsrud Fekjær, prosjektleder i Insenti
E-post: sverre.fekjar@insenti.no

Landet rammeavtale med Bane NOR

Landet rammeavtale med Bane NOR

Arbeidsfellesskapet Insenti Samferdsel, OPAK, Holte Consulting og Novaform Oslo, med underleverandører Structor, Amberg Norge og Kopro Kontrakt- & Prosjektledelse, ble nylig tildelt rammeavtale med Bane NOR.

– Jernbaneutbygging og -vedlikehold er et høyaktuelt satsningsområde, og det vil skje mye de neste årene. Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å bistå Bane NOR med å lede og gjennomføre prosjekter på og rundt jernbanen, som inkluderer underbygning, jernbaneteknikk og konstruksjoner, sier Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel, på vegne av arbeidsfellesskapet.

– Bane NOR har mange spennende prosjekter på gang, og vi vet enda ikke hvilke oppdrag vi får. Det er naturlig å tenke utbygging gjennom InterCity-prosjektet og i Bergen, men det er også mange andre spennende prosjekter som vi håper å få bidra på. Vi er klare og rustet for de oppdrag som kommer, fortsetter hun.

Én av seks tilbydere

Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet, herunder kompetanse og leveranseevne. Det kom inn 14 kvalifikasjonssøknader. Av disse ble 10 tilbydere med videre, og til slutt ble seks plukket ut.

Bane NOR skriver følgende begrunnelse i tildelingsbrevet:

Insenti Samferdsel, OPAK, Holte Consulting og Novaform som arbeidsfellesskap scoret høyt på kvalitet, samt at de har konkurransedyktige priser. Deres tilbudte ressurser holder et jevnt over høyt nivå og de har stort geografisk dekningsgrad.

Christian Becker, konsernleder i Novaform.
Christian Becker, konsernleder i Novaform.

Dekker bredden og dybden av tjenester

– Vi valgte å delta i konkurransen som et arbeidsfellesskap med fire likeverdige selskaper. Vi har med oss tre meget kompetente underleverandører. Vi utfyller hverandre godt og vi har god erfaring med tilsvarende samarbeid fra tidligere. En stor fordel med denne modellen er at vi kan sammenstille og kombinere erfaring og kompetanse fra forskjellige fagmiljøer, for de enkelte prosjektenes beste, sier Solbjørg.

Avtalen har en varighet på 2 år, med mulighet for opsjon i 6 x 1 år.

– Vi har god erfaring fra tidligere samarbeid med Bane NOR, og ser frem til å konkurrere om oppdrag i denne avtalen, avslutter Solbjørg.

For mer informasjon, kontakt:

Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel
Tlf.: 958 35 831
E-post: marit.liv.solbjorg@insenti.no

Mediesaker på rammeavtalen:

Nytt BREEAM-kurs for prosjektledere

Fagpersoner fra Entra, Insenti og Grønn Byggallianse deltok på BREEAM-pilotkurset

I løpet av ti år har over 700 BREEAM-prosjekter blitt registrert. Et nytt kurstilbud for prosjektledere skal gi bedre kvalitet og trygghet i gjennomføringen av BREEAM-sertifisering.

Stadig flere av Grønn Byggallianse sine over 350 medlemmer vil bruke BREEAM-NOR som sertifiseringsverktøy fremover. For å møte økningen og bidra til at prosjektene gjennomføres best mulig, lanserer Grønn Byggallianse et nytt kurs for prosjektledere som skal BREEAM-NOR-sertifisere.

– Jeg tror mange aktører fortsatt kun ser på BREEAM-NOR som et stempel på at sluttproduktet har gode miljøkvaliteter. Prosessen frem til sertifikatet er imidlertid like viktig, sier Randi Lunke, BREEAM AP og miljøansvarlig i Insenti.

Lunke er kursholder for et nytt kurstilbud om BREEAM-NOR for prosjektledere i byggebransjen. I starten av september ble det arrangert en pilot med deltakere fra Entra, Insenti og Grønn Byggallianse.

De første prosjektlederkursene for prosess og gjennomføring av BREEAM-NOR i byggeprosjekter arrangeres 2. november og 9. desember 2021.

Se kursoversikten på Grønn Byggallianse sin nettside.

Mer enn et stempel på sluttproduktet

Kurset er delt inn i hovedbolker som følger et byggeprosjekts typiske fremdrift, med temaer som «Hvordan starte opp og styre et godt BREEAM-NOR prosjekt?», «Hvem utgjør et godt BREEAM-team?» og «Prosjektets gang – hva bør gjøres når?».

– Hever vi kompetansen og tryggheten til personer med ledende roller i BREEAM-prosjekter, vil vi ikke bare lykkes med å heve kvaliteten i byggene, men også selve prosjektgjennomføringen. Det er det som er kongstanken men dette kurset, sier Anne Solgaard, leder for kompetanseheving i Grønn Byggallianse.

– I tillegg til å være et verktøy for miljøkvaliteter, er det et verktøy for metodikk fra tidligfase til ferdigstillelse, med forventningsavklaringer og risikostyring underveis. Kurset legger også vekt på hvilken nytteverdi BREEAM har for både byggeier og leietakere. BREEAM-sertifisering kan gi bedre kontroll og forutsigbarhet for at kvalitetene man kontraktfester med entreprenør innfris, og for eksempel finansielle goder som grønne lån og gunstigere forsikringspremie, sier Randi Lunke.

I tillegg til det nye kurset, lanserer Grønn Byggallianse i høst en ny kontraktsveileder for BREEAM-NOR i totalenterprisekontrakter.

Svarer på nye krav i taksonomien

BREEAM-NOR har fått mye oppmerksomhet i Norge siden lanseringen i 2011. På tross av årlig vekst de siste 10 årene, blir majoriteten av dagens nybygg ikke miljøsertifisert.

– Vi må få med oss flere! Sjelden har BREEAM-NOR vært mer aktuelt enn i dag. Bygg- og anleggsbransjen er en versting på klimagassutslipp, FNs siste klimarapport var et realt varsko og valget var sterkt preget av klima- og miljøsaker. Kravene til grønne tiltak vil bli strengere i næringen fremover, sier Anders Nohre-Walldén, leder for kommunikasjon og marked i Grønn Byggallianse.

– BREEAM er et viktig verktøy for å svare opp slike krav, og kurset er en av mange aktiviteter vi gjør for at flere skal bli trygge i å gå fra ord til handling, fortsetter Nohre-Walldén.

Spent på mottakelsen

Leder for kompetanseheving i Grønn Byggallianse, Anne Solgaard, har stor tro på kurset og er glad for å ha med seg Randi Lunke på laget.

– Hun er en dyktig fagperson som har vært engasjert i en rekke byggeprosjekter med høye miljøambisjoner siden 2010. Lunke har også unik erfaring og kompetanse fra praktisk gjennomføring i ulke typer byggeprosjekter. Vi tror at dette kurset vil føre til at flere får opp øynene for BREEAM-NOR som et viktig verktøy for å styrke prosessene i og rundt i BREEAM-NOR prosjekter. Resultatet vil bli enda bedre bygg som er gode for lommeboka, helsa og miljøet, avslutter Solgaard.

For mer informasjon, kontakt:

Randi Lunke, miljøansvarlig, prosjektleder og BREEAM AP i Insenti
E-post: randi.lunke@insenti.no
Tlf.: 980 23 822

Sentergården i Lørenskog i rute

Insenti-mannskap foran Sentergården i Lørenskog

Fasademessig ser Sentergården i Lørenskog nesten ferdig ut. Jobben foregår nå primært innvendig med ferdigstillelse av parkeringskjeller, næringslokaler på bakkeplan og leiligheter i de syv øvrige etasjene. Vi har kontroll, men det er noen fartsdumper i veien.

– Korona har satt sitt preg på fremdrift, spesielt med tanke på tilgang til utenlandsk arbeidskraft og regelverket for smittevern. Akkurat nå har vi en case når det gjelder tilgang på flisleggere. Telefonen går varm i søken etter kapasitet av riktig kvalitet, sier Tron Tangeraas, prosjektleder på Sentergården.

– Når det er sagt har vi kontroll på fremdrift og ferdigstillelse, som er 30. august, fortsetter han.

Fra ferdig, til mye gjenstående arbeid

På en befaring kjører vi heisen til topps i 9. etasje. Ute på takterrassen legges det platting og sedum.

– Takterrassen blir fellesområde for beboerne. Under plattingen, grøntområdene og andre arealer er det lagt fordrøyningssystem. Overvann ledes til et magasin i bakgården, før det slippes i det kommunale nettet, sier Thomas Sæther, anleggsleder på Sentergården.

Nedover i etasjene blir leilighetene mer og mer ferdige. Flere dører har rødlapp som indikerer ferdigstillelse.

– Vi jobber oss i hovedsak fra bunnen og oppover. Samtidig prioriterer vi de leilighetene som er solgt. Næringslokalene på bakkeplan er allerede klare for overlevering. Her ønsker kjøper å gjøre det aller meste av innvendig jobb selv, for å tilpasse til leietakere, sier Sæther.

Tar vår egen medisin

Sentergården ligger sentralt plassert på Lørenskog, med Lørenskog sentrum bussterminal som nær nabo. 30. august skal 93 leiligheter overleveres. Leilighetene er 2- til 5-roms, fra 28 til 135 kvadratmeter.

– Dette er jo et litt spesielt prosjekt i og med at Insenti Utvikling AS er byggherre og Insenti AS er prosjektutvikler, prosjektleder og byggeleder. Prosjektet gjennomføres i Insentimodellen som i grove trekk betyr at Insenti AS har det overordnede ansvaret for avtaler med alle bidragsytere, og styrer prosjektet slik at det fullføres til avtalt tid, budsjett og kvalitet, sier Tangeraas.

– Selv om Insenti også er inne på byggherresiden må vi holde de forskjellige rollene adskilt. Linjene og beslutningsprosessene blir naturligvis kortere, men vi etterstreber å håndtere dette som hvilket som helst annet prosjekt. Fordelen er at vi øker vår erfaring og kompetanse gjennom bedre innsikt i alle prosesser, avslutter han.

Våre roller i prosjektet:

  • Tron Tangeraas – Prosjektleder
  • Thomas Sæther – Anleggsleder
  • Morten Åmodt – Driftsleder innomhus
  • Tore Andreassen – Driftsleder utomhus
  • Dan Svoboda – Driftsleder fasade og tak
  • Anne-Lee Hildre – Prosjekteringsleder
  • Svetlana Toma – HMS-leder
  • Hege Kvernberg – Miljørådgiver
  • Jon Breivold – Prosjektstøtte (vikar)

For mer informasjon, kontakt:

Marius Prøsch-Oddevald, leder for byggavdelingen i Insenti
E-post: marius.prosch.oddevald@insenti.no

Alf Bjerckes vei 22 tar form

Alf Bjerckes vei 22

Sammen med byggherre Aspelin Ramm og logistikk- og næringsbyggsentreprenøren A Bygg, holder Svein Rygg, Randi Lunke og Per Arne Johnsrud, alle fra Insenti, stødig kontroll og fremdrift i Alf Bjerckes vei 22. Prosjektet omfatter 29.500 kvm med kontorer, lager, verksted, showrom og proffsentere.

Alf Bjerckes vei 22 ble omtalt i bransjemedier for et års tid siden, da kontrakter ble signert. I tillegg har Groruddalen Avis skrevet om prosjektet ved flere anledninger. Av offentlige myndigheter blir prosjektet sett på som et kvalitetsmessig løft av Groruddalen.

Den siste tiden har fremdriften foregått utenfor mediebildet. Nå er det meste av stål og betong oppe, og i deler av prosjektet er de innvendige arbeidene i gang – og i rute.

Etter en omvisning på byggeplass deler Svein og Randi sine betraktninger hittil i prosjektet.

– Dette er et annerledes og spennende prosjekt og logistikkbygg. Det blir hovedkontor og proffsenter for både Motek og Ahlsell. I tillegg blir det kontor, verksted og hovedlager til Motek. Lageret robotstyres med automatisert AutoStore lagrings- og plukkesystem. Det meste av taket blir grøntareal med blant annet blomsterenger, sedum, bikuber, sosiale soner, styrkeapparater og gangveier.

Prosjektet er forankret i en grønn profil og skal tilfredsstille BREEAM-NOR Excellent og Energiklasse A.

«Norges grønneste logistikkbygg»

Slik omtaler Aspelin Ramm selv Alf Bjerckes vei 22.

– Og vi er enige, sier Randi og Svein. Dette kommer til å bli et grønt blikkfang i Groruddalen, og et bygg som vekker oppmerksomhet. Miljøprofilen omfatter fordrøyning av regnvann både på taknivå og på bakkeplan, produksjon av strøm fra solceller, hurtiglading av kjøretøy ved lasting og lossing, samt god tilgang på el-billadere og sykkelparkering.

Bygget oppføres som et prefabrikkert bygg i betong og stål. Bygget kles i utenpåliggende fasadeelementer i aluminium, formet med lameller i ulike vinkler som gir spill og liv i et industripreget miljø.

Prosjektet er en totalentreprise med A Bygg som utførende entreprenør og Nordic Arkitekter som utførende arkitekt. Ferdigstillelse er sommeren 2022.

Våre roller i prosjektet:

  • Svein Rygg – Byggherreombud og prosjektleder
  • Randi Lunke – Prosjektleder
  • Per Arne Johnsrud – Byggeleder

Insenti leder nytt prestisjebygg for Aspelin Ramm

Det nye Bilia-bygget i Hans Møller Gasmanns vei 7.

Aspelin Ramm har valgt Insenti til å være prosjektleder og gjennomføre byggingen av Bilia sitt 12 500 kvm store prestisjebygg i Hans Møller Gasmanns vei 7 på Vollebekk. Prosjektet har fått rammetillatelse og byggestart er nå til sommeren, med mål om ferdigstillelse i fjerde kvartal 2023.

Prosjektet er godt i gang etter at Insenti har gjennomført forprosjektet for Aspelin Ramm, med blant annet planlegging av tomt og bygg, og inngåelse av leiekontrakt med Bilia.

Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti.
Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti. Foto Tove Lauluten

– Vi har vært, og er engasjert i flere av Aspelin Ramm sine prosjekter. At de velger oss på nytt tolker jeg som et tegn på at de er fornøyd med våre leveranser. Prosjektet skal bygges med Insentimodellen, utviklet for gjennomføring av store prosjekter i byggherrestyrte delentrepriser. Dette er et svært spennende prosjekt som vi er stolte av å være med på, sier Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti AS.

– God prosjektledelse er avgjørende i større prosjekter som dette. Videre velger vi en entreprisemodell som gir oss fleksibilitet, forutsigbarhet og kontroll for å sikre at vi raskest og best mulig kommer i mål, sier Gunnar Bøyum, adm. direktør i Aspelin Ramm.

Gunnar Bøyum i Aspelin Ramm.
Gunnar Bøyum, adm. direktør i Aspelin Ramm. Foto: Finn Ståle Felberg

Blir BREEAM Excellent

Det nye Bilia-bygget blir liggende sentralt plassert på nordsiden av Østre Aker vei, med gangavstand til Vollebekk T-banestasjon. Bygget blir på fem etasjer, hvor kun to av etasjene vil være synlig over terrenget. Fasaden skal preges av glass, og inn kommer Bilia med salgsavdeling, verksted, vaskehall og kontorer.

Eksisterende grøntarealer bevares og det legges til rette for nye grøntarealer og naturmangfold som et miljøtiltak i tråd med BREEAM-sertifiseringen. Tette deler og volumer av fasadene vil bestå av klimavegger med bindingsverk i tre og mineralull i hulrom. Bygningsmaterialet mot terreng og grunn vil være betong, hvor det i størst mulig grad brukes lavkarbonbetong grunnet miljøpåvirkning og krav i BREEAM-klassifiseringen.

– Miljøaspektet preger alle prosjekter vi er med i, og vi begynner å bli gode på dette. I Bilia-prosjektet har vi det overordnede ansvaret som byggherrens representant, men vi opplever også at vi hentes inn kun på miljø og SHA. Det er et positivt og økende miljøfokus i bransjen, avslutter Bjørn Grepperud.

Ny leder for Insenti Samferdsel

Ny leder for Insenti Samferdsel

Insenti Samferdsel har ansatt Marit Liv Solbjørg til å lede satsingen fremover. Solbjørg overtar etter John Ytterhaug som fortsetter som prosjektleder i selskapet.

Marit Liv Solbjørg kommer fra stillingen som avdelingsleder for OPAK sin samferdselsavdeling. Hun har betydelig ledererfaring fra rådgivende ingeniørvirksomhet, statlige utbyggingsprosjekter og offentlige forvaltning på samferdselsfeltet.

– Med Marit Liv Solbjørg inn som daglig leder, John med videre som prosjektleder og en eksisterende gjeng bestående av fem svært dyktige medarbeidere, går Insenti Samferdsel en meget spennende tid i møte. Marit bringer med seg unik erfaring og kompetanse som kan bredde tjenestetilbudet og løfte Insenti Samferdsel betydelig. Dette gleder vi oss til, sier Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti AS.

Jernbane, tunnel og vei

Siden 2016 har Insenti Samferdsel levert tjenester til en rekke samferdselsprosjekter. Selskapet har rammeavtaler med Sporveien, Bane NOR og Fornebubanen, og jobber blant annet med prosjekter som signalanlegg for Sporveien, Follobanen og utvikling av Fornebubanen.

– Insenti Samferdsel er et svært spennende selskap som spisser seg mot den type prosjekter jeg trives med. Det er en forholdsvis ny aktør med stort potensiale, flinke folk og et solid utgangspunkt å bygge videre på, sier Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel AS.

– Min karriere har vært preget av vei og tunnel. Insenti Samferdsel er sterke på jernbane. Denne kombinasjonen av erfaring og kompetanse kan vi gå styrket til markedet med, både i konkurransen om prosjekter og de gode hodene, fortsetter hun.

En imponerende merittliste

Solbjørg er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Etter studiene har hun vært i Statens vegvesen i til sammen 16 år, hvor hun jobbet på en rekke spennende prosjekter, som Hvalertunnelen, Granfosslinjen og Nordbytunnelen. En milepæl i karrieren var prosjektlederrollen i utbyggingen av veisystemet til ny hovedflyplass på Gardermoen.

– Jeg har fått lov til å være med på veldig mye spennende. Nå gleder jeg meg til å bruke og dele alt dette i Insenti Samferdsel, og utvikle virksomheten videre sammen de ansatte, avslutter Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel AS.

For mer informasjon, kontakt Marit Liv Solbjørg.

Om Insenti Samferdsel

Insenti Samferdsel AS er et søsterselskap til Insenti AS. Selskapet ble etablert i 2016 og har visjon om å være en betydelig aktør på prosjektledertjenester i samferdselsprosjekter, fra tidligfase til gjennomføring.

Insenti Samferdsel AS leverer lang erfaring og solid kompetanse inn i samferdselsprosjekter, og fyller roller som prosjektleder, prosjekteringsleder, byggeleder og kontrollingeniør. Selskapet tar også et større ansvar ved bemanning av hele eller deler av en prosjekt- og gjennomføringsorganisasjon, og utøver et større ansvar for at prosjekter gjennomføres i henhold til budsjett, fremdrift og kvalitet.