Trond Åsheim inn i styret i Insenti Drammen

Trond Åsheim blir styremedlem i Insenti Drammen. Dette er tema i artikkelen og bilde av Christian Molt Rise, styreleder i Insenti Drammen og adm. direktør i Insenti AS, Reidun Haaland, daglig leder i Insenti Drammen, og Trond Åsheim, Union Eiendomsutvikling, er tatt på taket av Spor X, som er Insenti Drammen sitt hovedkontor.

I fjor trappet Trond Åsheim ned fra lederstilling i Union Eiendomsutvikling etter 23 år som administrerende direktør. Nå går han inn som styremedlem i prosjektlederselskapet Insenti Drammen.

Mangeårige administrerende direktør for Union Eiendomsutvikling, Trond Åsheim, er første eksterne styremedlem inn i prosjektlederselskapet Insenti Drammen. Selskapet er inne i sitt fjerde driftsår, og har opparbeidet seg et solid fundament for videre vekst i regionen. Med Åsheim på laget får selskapet svært nyttig påfyll av erfaring og lokal kjennskap til Drammensregionen.

– Det er svært gledelig at Trond kommer inn i styret i Insenti Drammen. Han har unik erfaring og kjennskap til eiendomsutviklingen i Drammen, sier Christian Molt Rise, styreleder i Insenti Drammen og adm. direktør i Insenti AS.

– Vi er fortsatt ferske i Drammen, men opplever at stadig flere får øyne opp for oss og våre prosjektledertjenester for eiendomsbesittere og -utviklere. Jeg tror Trond kan bidra til å styrke vår posisjon ytterligere.

Stor tro på Drammen

– Vi skal vokse i regionen fremover. 2023 var et tøft år for bransjen, men de offentlige prosjektene har holdt byggeaktiviteten oppe i Drammen. Investeringsviljen i eiendom vitner også om en lys fremtid, og Insenti tilbyr tjenester som markedet trenger for å innfri kvalitet, miljøambisjoner, fremdrift og økonomi i byggeprosjekter, sier Reidun Haaland, daglig leder i Insenti Drammen.

Det var Haaland som spilte Åsheim inn som styremedlem.

– Jeg har blitt kjent med Trond gjennom et felles prosjekt. Han har solid erfaring innen eiendom og vet hva som rører seg i Drammen. Dette gjør han svært godt egnet som styremedlem hos oss. Jeg fikk gehør for mine synspunkter i styret, og Trond takket ja, sier Haaland.

Selv har Haaland 20 års erfaring som prosjektleder. Hun tok over som daglig leder i Insenti Drammen i april i 2023, og har styrt selskapet med stø hånd i et utfordrende marked. Hun kom fra stillingen som prosjektleder i Vestaksen Eiendom med prosjektene «SporX», «The Oak» og «Kilden» på CV-en.

God forretningside og flinke fagfolk

Lokale næringsaktører som står for kvalitet, og som sysselsetter mennesker lokalt setter jeg pris på. Opp gjennom årene har jeg engasjert en rekke eksterne rådgivere i våre prosjekter, men det er få rene prosjektlederselskaper, som Insenti Drammen. Jeg har stor tro på selskapet sin forretningside, og Reidun som en helstøpt og samarbeidsorientert fagperson. I alle byggeprosjekter handler det om å få til et optimalt samarbeid mellom aktørene, for få det beste resultatet og som alle skal tjene på. Derfor takket jeg ja til styrevervet, sier Trond Åsheim, ferskt styremedlem i Insenti Drammen.

Insenti Drammen teller i dag to ansatte og er involvert i fem prosjekter. Selskapet trenger flere gode ressurser, og har derfor ute en stilling som prosjektleder for å møte ambisjonen om ytterligere vekst.

Felles miljøambisjoner

Bilde av Alf Bjerckes vei 26 med portrett av Ulrik Aakervik Andersen og Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm til sak om Insenti og miljørådgivning i byggeprosjekter

– Insenti framstår ofte som troverdige og i kontroll, fordi de er tett på beslutninger og argumentasjonsgrunnlaget som ligger bak valgene på miljøsiden i prosjektene de jobber med. Det er nok én av årsakene til at vi så ofte jobber med dem, sier Kenneth Dahlgren, sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Ramm.

Han snakker om miljørådgiverne i Insenti, som bidrar med miljøledelse i en rekke av prosjektene som pågår eller nylig er overlevert. Som en betydelig eiendomsutvikler har Aspelin Ramm lenge frivillig ligget i forkant av kravene til sertifiseringer og bærekraftsrapportering, og har siden 2012 investert i egne F&U-prosjekter for mer bærekraftige bygg og fremtidsrettet byutvikling.

– Et av de viktigste spørsmålene for oss ved starten på et prosjekt er hva som er «riktig» å bygge på den aktuelle tomta, og ikke minst hvordan. Det handler om både miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. Prosjektet skal ha ringvirkninger for samfunnet og generere positiv vekst på tvers av skillelinjer og ulike samfunnsfunksjoner. Videre ønsker vi et konstruktivt element i samfunnsbyggingen, som skal gi et godt miljø for brukerne, enten det er snakk om bolig, næring, kultur eller noe annet. Vi kan jo si at dette er tidlige, overordnede bærekraftsvurderinger. I prosjektet kommer de konkrete valgene mellom alternative løsninger. Dette balanseres langs flere akser, for å finne det rette helhetsgrepet for prosjektet, sier Dahlgren.

En symbiose

I likhet med Aspelin Ramm har Insenti vært tidlig ute med å ta på seg ambisiøse, nyvinnende prosjekter som går opp stien for bransjen i Norge. En framoverlent og nysgjerrig holdning hos begge kan være noe av forklaringen på samarbeidet i flere prosjekter.

– Inntil noen få år tilbake var bærekraftsarbeidet generelt i bransjen ikke særlig konkret, men nå er det i stor grad dokumentasjonen og tallene som teller. Selve alvoret, og måter å adressere det på, har på mange måter blitt førende for hvordan prosjekter gripes an. Derfor er det avgjørende for oss med innleide ressurser med spisskompetanse, som miljørådgiverne fra Insenti – folk med steinkontroll ned til minste detalj. I flere prosjekt har vi sett at samarbeidet har gitt en fin symbiose, hvor rådgiverne fra Insenti har fungert som en integrert forlengelse av vår egen organisasjon. Som vi har satt stor pris på, sier Dahlgren.

Rehabiliteringsprosjekter går som en rød tråd gjennom porteføljen til Aspelin Ramm, og Dahlgren påpeker at de ikke bare har spisskompetansen på det, men også en «kjærlighet» til rehab. Hvis vi regner prisutdelinger som en slags nøytral indikator på om de når sine mål, er det all grunn til å påstå at de har lykkes.

Tillitsbasert

Som en eiendomsutvikler som selv drifter byggene, er det i prosjektutviklingen at viktige beslutninger tas. Ulrik Aakervik Andersen er Aspelin Ramms prosjektleder på Alf Bjerckes vei 26 (ABV 26), og i daglig inngrep med Insenti-medarbeiderne. Plattformen for samarbeidet i prosjektet er Insentimodellen, en variant av byggherrestyrte delentrepriser.

– Store prosjekter settes ofte ut som en totalentreprise, men her blir det annen risikofordeling og større mulighet for byggherren til å påvirke prosjektet under gjennomføringen. En av fordelene er at vi i fellesskap kan konsentrere oss om å bygge så godt som mulig til en best mulig pris. Jeg opplever at samarbeidsformen er veldig tillitsbasert. Eksakt hvor stor suksess prosjektet er vet vi jo ikke før det er overlevert, så det må vi komme tilbake til, sier Aakervik Andersen med et smil.

Leietakerhåndtering og verdifull prosesstyring

Som nevnt utvikler Aspelin Ramm eiendommer som de selv skal drifte. Når leietakerne er på plass og bygget fungerer som planlagt, har prosjektet vært bra. Hvis i tillegg Andersens kolleger på driftsavdelingen er fornøyde, ja da har han virkelig lykkes. Men det er en lang rekke suksesskriterier på veien dit.

– Det er selvsagt veldig viktig å få et bygg som fungerer og lar seg drifte på en fornuftig måte. Noe av det avgjørende er å starte en god prosess med leietakeren tidsnok, og selve nøkkelen til å få fornøyde brukere. Underveis har du en kravspek som er grunnlaget for en solid beslutningsplan. Selv om det høres enkelt ut, viser det seg å være like vanskelig gang etter gang. Her opplever jeg at BREEAM-standarden fungerer godt som prosesstyringsverktøy, og man kan undres på hvor mye som hadde glippet uten den, sier Andersen.

Han trekker fram at det løpende er krav som må oppfylles, dokumentasjon gjøres underveis, og ikke minst skjer det til rett tid.

– Et godt eksempel på verdien av tidlig involvering er ombrukskartleggingen. Den gjør at du på ABV26 innledningsvis tar stilling til stort og smått på hele eiendommen: Om det aggregatet skal bygges om eller skiftes ut, skal den kanalen gå der, skal veggen males eller pusses, må vi grave nytt vann og avløp, eller kan vi gjenbruke det som ligger der? Du tvinges til å ta stilling i god tid, og har muligheten til å finne optimale løsninger. Slik ble blant annet fasadeplatene fra det gamle bygget tegnet inn på det nye, forteller han.

Menneskene er avgjørende

Det daglige samarbeidet med miljørådgiverne og resten av styringsgruppa er smidig.

– Det er helt klart at de menneskene som er på byggeplassen er helt avgjørende. Insenti har veldig flotte og flinke folk som har lyst til å gjøre en god jobb. Selv om vi selv har interne ressurser på miljø, går utviklingen på feltet så fort at vi er helt avhengige av eksterne rådgivere. Jeg opplever at Hanna og Randi er store ressurser for oss som vi har god nytte av, sier han.

Indrestyrte eller ytrestyrte miljøprestasjoner?

På spørsmålet om hva som driver miljøprestasjonene i prosjektene, er svaret delt.

– Fra Aspelin Ramm sin side har vi jo tatt valget om at vi skal sertifisere nybygget på ABV26 etter ny BREEAM-manual, BREEAM-NOR v6.0. Selv om det hadde vært uproblematisk å velge den enkleste vei med gammel manual. Det betyr samtidig at bygget blir enklere å få leid ut i fremtiden, så der kan du jo si at hensynet til markedet spiller inn.

– Myndighetskravene til bygg er for oss å regne som selvfølgelige, og har vært det lenge. Vi tar det også et steg videre når vi graver ned en overvannstank som gjør at vi slipper å bruke drikkevann til å vaske utvendig. Det var et innspill fra drift og prosjektsiden internt, som kommer i tillegg til alt annet. Jeg vil si at jeg er heldig som jobber i Aspelin Ramm, hvor vi er opptatt av å dytte på med selvpålagt nybrottsarbeid, avslutter Ulrik Aakervik Andersen.

Noen av prosjektene som Insenti har vært, og er engasjert i for Aspelin Ramm:

  • Sommerro-restaureringen, hvor også Strawberry var byggherre, har først og fremst blitt lagt merke til på grunn av den rehabiliterte hotelldelen, men har også en betydelig boligdel.
  • Alf Bjerckes vei 22 (ABV22) på Alnabru er tatt i bruk, mens i nummer 26 pågår arbeidene en stund til. Disse to er miljøriktige logistikkbygg.
  • Hans Møller Gasmanns vei 7 (HMG7) hvor Bilia har tatt over et helt nytt bilanlegg.
  • Campus Ullevål som blir NGIs nye storstue.
  • Spektrumkvarteret hvor Aspelin Ramm og NOVA Spektrum er i gang med å utvikle et kontor- og konferansesenter.

– En stor glede å levere miljøsmarte bygg

Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti

Gjennom en årrekke har Insenti levert prisvinnende eksempler på rehabilitering og nybygg med høye miljøprestasjoner.

Selv om etterspørselen etter miljørådgivning hos Insenti har vært der i mange år, har EUs taksonomi medført at det nå er med i alle prosjektleveranser.

– Eiere av næringsbygg opplever at leietakere nå etterspør eiendommens miljøkvaliteter og -sertifiseringer ved reforhandling av leieavtaler. Det er den nye normalen, og påvirker all rehabilitering og alle nybygg. Det harmonerer jo utmerket med at vi ønsker at alle våre oppdrag skal ha en tydelig miljøambisjon, forteller Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti.

En undersøkelse fra DNB Næringsmegling viser at hele 9 av 10 store kontorleietakere stiller energiklasse C som minstekrav neste gang de flytter. Da er det et tankekors at under 20 prosent av kontorlokalene i Oslo i dag har energiklasse C eller bedre.

– Vi opplever at kundene er usikre på hvordan finansinstitusjonene vil ha dokumentert det som for øyeblikket er temmelig diffuse krav. Det er en pågående prosess, og vi må veilede etter beste evne. Så realiteten er at veien blir til mens vi går, og at utviklingen går veldig raskt, forteller Lunke.

Utviklingen medfører at norske byggherrer har blitt veldig påpasselige med å trekke inn miljørådgiverne.

– De kjenner det på lommeboka når miljøkriteriene avgjør lånebetingelser, og da blir det en nødvendighet å ta oss med tidlig. Også når de skal få best mulig økonomi i eksisterende bygg, fortsetter hun.

Flying start

Randi har fartstid fra lenge før miljøledelse og karbonfotavtrykk ble en «snakkis».

– Det var nok litt tilfeldig at det ble nettopp miljøtema på masteroppgaven min. Energimerkeordningen var splitter ny, og vi skrev om miljø- og sertifiseringssystemer for eksisterende bygg. Akkurat på det tidspunktet var det nok ikke mange som hadde bedre kontroll enn oss på det området. Arbeidet med oppgaven var nyttig og veldig spennende, samtidig som den ble utdatert fort. Og det er jo fint, for det betyr at verden går i riktig retning, sier hun.

For 13 år siden hadde hun sin første arbeidsdag i karrieren, direkte på BREEAM-kurs.

– Så da var retningen satt, sier hun med et smil.

Det hører med til historien at hun i de senere årene selv har bidratt som BREEAM-kursholder i regi av Grønn Byggallianse.

Etter å ha startet i et av de største rådgivningsfirmaene, fant Randi for fire år siden veien til Insenti.

– Jeg hadde ønske om å komme tettere på beslutningene før og underveis i prosjektene, og ikke være en rådgiver som trekkes inn når det er for seint å gjøre de riktige valgene.

Hun kom i sin tid rett inn i Entras Kristian Augusts gate 13 (KA13), som blir omtalt som Norges første storskala ombruksprosjekt. Det står igjen som det mest markante ombruksprosjektet i Norge, hvor det spesielt ble pløyd mye ny mark på ombruk av materialer.

Helintegrert i prosjektgruppen

Insentimodellen, som er en variant av byggherrestyrte delentrepriser, har naturlig nok miljøledelse tett integrert i prosessen, og nøkkelen er å komme inn så tidlig som mulig. Helst på idefasen, for å diskutere overordnede bærekraftsambisjoner med byggherre.

I Insenti får miljørådgiverne stadig større plass i prosjektene, fra å være satellitter som ble koblet av og på prosjektene ved behov. Kompetansedeling og intern kursing innen miljø innad i prosjektgruppen er avgjørende for å nå miljømål.

– Jeg opplever at prosjektlederne våre har høyere miljøkompetanse enn det som er normalt i bransjen. De er veldig opptatt av at vi maksimerer miljøprestasjonene i prosjektene vi leder. Derfor slipper vi som faglig ansvarlige å stå på barrikadene alene, noe som gjør at dynamikken og prosessen blir god. At vi fremstår enhetlig blir helt klart lagt merke til, og settes pris på hos byggherre og entreprenør.

Tett på

Insenti er på ingen måte en liten aktør, men veldig oversiktlig sammenlignet med de største. Det er en av de fremste styrkene, ifølge Lunke:

– Vi kjenner hverandre og prosjektene vi er engasjert i godt. Jeg vil si at vi har en viktig synergieffekt av å ha prosjektledere, prosjekteringsledere og miljørådgivere under samme tak, fordi vi jevnlig kan snakke sammen på kontoret. De er så gode på miljø at de vet når vi skal være med på avklaringer, og det er enda lavere terskel for gode diskusjoner når vi kan møtes ved kaffemaskinen.

I dag har Insenti tre miljørådgivere som bidrar i prosjekter.

– De prosjektene jeg liker aller best er nok de som innledningsvis ligger i mellomsjiktet på miljøambisjoner. Byggherrene som gjerne vil, men ikke helt vet hvordan. Der har vi rom for å påvirke mer, virkelig gjøre en forskjell med å få dratt i riktig retning, og hjelpe de med å ta riktige valg, avslutter Randi Lunke, fagsjef miljø og miljørådgiver i Insenti.

Landet rammeavtale med Sporveien

Marit Liv Solbjørg, Insenti Samferdsel, Øystein Asprong, OPAK og Per Gunnar Eklund, Holte Consulting ble tildelt rammeavtale med Sporveien

Arbeidsfellesskapet Insenti Samferdsel, OPAK og Holte Consulting, med underleverandører Insenti AS, Novaform, Structor, Amberg Norge, KoPro Kontrakt- & Prosjektledelse, Banetjeneste og Husby Engineering ble nylig tildelt rammeavtale med Sporveien. Dette arbeidsfellesskapet har flere års erfaring fra samarbeid i rammeavtaler for Bane NOR.

– Kollektivtransport er et høyaktuelt satsningsområde, og det vil skje mye de neste årene. Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å bistå Sporveien med å lede og gjennomføre prosjekter på og rundt trikk, T-bane og buss, som blant annet inkluderer bygg, anlegg, signal og sikring, sier Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel, på vegne av arbeidsfellesskapet.

– Sporveien har mange spennende prosjekter på gang, vi gleder oss til å kunne bidra med den brede kompetansen vi besitter i OPAK, både på samferdsel, bygg, rehab og vedlikehold. Vi er klare og rustet for de oppdrag som kommer, og det er også gledelig at arbeidsfellesskapet som vi har videreføres med Sporveiene, fortsetter Øystein Aasprong, avdelingsleder for byggeledelse i OPAK.

Kvalitet, kompetanse og kapasitet var avgjørende

Rammeavtalen omfatter byggeledere og kontrollingeniører som i hovedsak skal dekke Bygg, Anlegg, Under- og overbygning bane, KL, Signal- og sikringsanlegg, Lavspent elkraft/sterkstrøm, Tele og Automatisering, Ingeniørgeologi og Geoteknikk. Andre fag kan også bli forespurt.

Tildeling av kontrakt skjedde på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet, underbygget av kompetanse, leveranseevne og kapasitet. Inntil 10 kvalifiserte leverandører kunne bli invitert til å levere tilbud i konkurransen.

En del av tilbudet omhandlet arbeidsfellesskapets leveranseevne, og følgende var avgjørende for tildelingen:

Insenti Samferdsel, OPAK og Holte Consulting med underleverandører har stabil tilgang på kvalifiserte ressurser. Et betydelig antall av disse er bosatt i Oslo- og Østlandsområdet. Selskapene kan tilby sterk kompetanse og kapasitet og være en solid leverandør til Sporveien.

Dekker bredden og dybden

– Vi valgte å delta i konkurransen som et arbeidsfellesskap med tre likeverdige selskaper. Vi har med oss en rekke meget kompetente underleverandører, og totalt sett utfyller vi hverandre godt. Vi har god erfaring med tilsvarende samarbeid fra tidligere. En stor fordel med denne modellen er at vi kan sammenstille og kombinere erfaring og kompetanse fra forskjellige fagmiljøer, for de enkelte prosjektenes beste, sier Per Gunnar Eklund, leder av Anlegg i Holte Consulting.

Avtalen har en varighet på 2 år med mulighet for forlengelse med 1 + 1 + 1 + 1 år, totalt 6 år.

– Vi har god erfaring fra tidligere samarbeid med Bane NOR, og ser frem til å konkurrere om oppdrag for Sporveien i denne avtalen, avslutter Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel.

For mer informasjon, kontakt:

Marit Liv Solbjørg, daglig leder i Insenti Samferdsel
Tlf.: 958 35 831
E-post: marit.liv.solbjorg@insenti.no

Per Gunnar Eklund, leder Anlegg i Holte Consulting AS
Tlf.: 915 26 619
E-post: pge@holteconsulting.com

Øystein Aasprong, avdelingsleder byggeledelse i OPAK AS
Tlf.: 907 76 617
E-post: oystein.aasprong@opak.no

Stor bredde i miljøkompetansen

Sverre Bringsrud, prosjektleder i Insenti, om miljø i rollen som prosjektleder

– Miljørådgiverne våre er verdifulle sparringspartnere, som er gode til å dytte prosjektet i riktig retning. Hvis byggherren blir litt fjern i blikket når vi snakker om sertifisering og EU-taksonomien, er det godt å støtte seg på de som jobber med dette daglig, forteller Insenti-prosjektleder Sverre Bringsrud.

Blant Insentis drøyt 60 ansatte finner vi tre miljørådgivere, men internt står de på ingen måte alene i arbeidet med miljøledelse i prosjektene. De tre miljørådgiverne trekker frem generell høy miljøkompetanse hos sine kolleger som et av de viktigste suksesskriteriene for Insenti.

Strekker seg for konkurransedyktige bygg

Blant snaut 20 prosjektledere i Insenti som har fullført kurs og/eller utdannelse innen BREEAM, finner vi Sverre Bringsrud. Slik bidrar flere prosjektledere i Insenti med kompetanse og erfaring til miljøarbeidet.

– Jeg vil si at jeg er en allsidig prosjektleder med miljø- og teknisk kompetanse i bunn, i tillegg til at jeg har en kommersiell tankegang. Tjenestene vi leverer skal gi byggherren merverdi på sin eiendom i form av økt kvalitet, riktig miljøprofil og god inntjening over tid. Vi er opptatt av å gi kunden god valuta for pengene, ikke å bruke mest mulig timer. Da strekker vi oss langt for å finne riktige løsninger, samtidig som vi får konkurransedyktige bygg.

Kriteriene som legges til grunn fra leietakere i valg av lokaler er i stadig utvikling, og miljøegenskaper rykker høyere og høyere opp på sjekklista.

– Det har blitt slik at markedet i større grad etterspør miljøkvaliteter, og at betalingsviljen øker. Hvis du begynner å lese kravspesifikasjonen til leietakere, spesielt når den kommer via meglere, så er miljøkrav alltid nevnt. Enten at det er krav om BREEAM-sertifisering, eller at de må ha gitte miljøkvaliteter, sier han.

Tidlige avklaringer = bedre resultat

Nye markedsnormer og ambisiøse byggherrer setter miljø høyt på agendaen, men for å lykkes står og faller mye på den innledende fasen av prosjektet. Dynamikken mot byggherre og i prosjektstyringsgruppa er viktig, og miljørådgiverne må på plass fra start for å påvirke og utfordre, miljø- og bærekraftsambisjonene.

– Ikke minst handler det om å bevisstgjøre byggherren på alternativene. Det er avgjørende å stille de riktige spørsmålene så tidlig som mulig. Har byggherren en miljøfilosofi eller miljøprofil, og hvor skal vi legge lista? Dersom du skal miljøsertifisere, så er det en rekke krav som må innfris, og du må ta de rette grepene og valgene tidlig nok. Da er det veldig bra å ha med seg noen som kan dette helt til fingerspissene, enten det kommer til typisk BREEAM-sertifisering, eller når du snakker om taksonomien fra EU, sier Bringsrud.

Miljørådgiverne trekker på erfaringer fra andre prosjekter og utfordrer byggherre og prosjektorganisasjonen.

– Det blir sånn at de har kontroll på lista med aktuelle og mulige miljøtiltak og er sparringspartnere underveis. De følger opp tiltakene og dytter prosjektet i riktig retning. Ingen prosjekter er like, men de har nok erfaring og kompetanse til å raskt kunne tilpasse seg. Basert på tidligere suksesser i egen regi eller eksempler fra sitt faglige nettverk kan de strekke strikken videre. En sånn tett dialog fra tidlig fase tror jeg er viktig, sier Bringsrud.

Sterke på rehabilitering

Bringsrud jobber selv både med nybygg og rehabilitering.

– Ifølge forskere er 80 prosent av fremtidens bygningsmasse allerede er bygd, så for Insenti er det en stor fordel med fartstiden vi har fra oppgradering av eksisterende bygg.

Selv er han VVS-ingeniør «i bunnen» og hadde rollen som byggherreombud VVS og automasjon på Sommerrokvartalet. Med 56 leiligheter, badeanlegg, serveringssteder og 231 hotellrom i gamle Oslo Lysverkers bygg fra 1931, var det et omfattende prosjekt. Han peker også på ombruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13) som Insenti hadde prosjektledelsen på.

– For Insenti har nok nybrottsarbeidet og erfaringene fra arbeidet med KA13 vært spesielt viktig. Vi fikk tidlig viktig erfaring, og vi har fått et veldig godt grunnlag for senere prosjekter.

Ikke utlært

Med en karriere som startet før årtusenskiftet anser Bringsrud at det fortsatt er mer å lære og perfeksjonere.

– Det jeg ønsker å bli enda bedre på er jo selve prosessen. At den går mest mulig knirkefritt. Det handler om mennesker, å få engasjert de rette personene på rett nivå til rett tid. Med hensyn til miljøambisjonene i prosjekter handler det om å konkretisere hva det betyr i praksis for hver enkelt person i prosjektet, slik at det ikke bare er overordnede, vage ord. Da tror jeg også vi lettere finner bedre løsninger når vi får problemstillingene ned til riktig nivå.

Avslutningsvis lister Bringsrud opp noen fristende argumenter for hvorfor det er spennende å være miljørådgiver i Insenti:

  • Spennende prosjekter, både nybygg og rehabiliteringer
  • Et sterkt fagmiljø på miljø
  • Mulighet til videreutvikling egen kompetanse
  • En flat bedriftsstruktur, sånn at det er lett å sparre, spørre og bli «hørt»

– Det er godt å gjøre det som er godt for miljøet

Hanna Walter, miljørådgiver i Insenti på byggeplass

– Jeg har et sterkt ønske om å bidra til at byggebransjen kan være en del av løsningen. Bransjen står for et enormt forbruk av ressurser og produksjon av avfall, i tillegg til en stor andel av klimagassutslipp både i Norge og på verdensbasis. Det innebærer på den andre siden at forbedringspotensialet er betydelig, sier Hanna Walter, miljørådgiver i Insenti.

I jobben som miljørådgiver sitter hun normalt på prosjekter med daglig oppfølging av miljøambisjonene som hun har vært med på å definere. For tiden på oppdrag for Aspelin Ramm på Alf Bjerckes vei 26 (ABV26) på Alnabru.

Her rehabiliteres et eksisterende lager- og logistikkbygg i tillegg til at det oppføres et nytt tilbygg for å øke arealutnyttelsen. Bygget får en tydelig grønn profil med grønt tak og solceller på tak og fasade. Det arbeides aktivt med bruk av materialer med lavt klimagass, samtidig som at det det gjøres grep for at bygget skal være robust og tilpasningsdyktig for dagens og fremtidens klima, samt leietakerbehov. For eksempel er messaninetasjen i tilbygget designet slik at den skal kunne demonteres dersom det i fremtiden er behov for å benytte full etasjehøyde.

– Det viktigste grepet for å begrense klimagassutslipp på materialsiden i prosjektet er nok at man har valgt å bevare eksisterende bygg fremfor å rive å bygge nytt. Materialvalgene i prosjektet, eksempelvis bruken av hulldekker i lavkarbonklasse A og trevirke i trapper og heissjakter, bidrar også til å begrense utslippene, forteller Walter.

– Bæresystem og dekker designes for å kunne tåle relativt høye laster. Det innebærer noe økt materialbruk som bidrar til høyere klimagassutslipp, men samtidig at bygget vil være tilpasningsdyktig for ulik bruk i fremtiden. Jeg synes at disse avveiningene mellom å tilføre kvaliteter som gjør bygget robust og tilpasningsdyktig over tid, og grep som bidrar til å redusere dagens klimagassutslipp, er spennende. Det er viktig at vi reduserer utslipp i dag. Samtidig må bygget kunne stå seg over tid for at det skal være bærekraftig.

Samspill er nøkkelen

På ABV26 er Insentimodellen i bruk, og sammen med kolleger på prosjektledelse, byggeplassadministrasjon, innkjøpsledelse og leietakeroppfølging har Hanna et bredt, tverrfaglig overblikk på gjennomføringen. Walter trekker fram relasjonene i prosjektgruppa som det som får arbeidshverdagen til å svinge.

– Det er en styrke for oss at vi har et godt innarbeidet team og tett, daglig kontakt. Samspillet er det jeg virkelig synes er gøy. Med gode idéprosesser tidlig nok, øker sjansen for å oppnå noe «ekstra», sier hun.

Nylig mottok prosjektet midlertidig BREEAM-NOR-sertifikat for prosjekteringsfasen, som det første prosjektet til å oppnå nivå Excellent etter ny BREEAM-manualen, BREEAM-NOR v6.0.

– På samme måte som Kristian Augusts gate 13 (KA13), er dette et eksempel på at vi har fått til noe som strekker seg utover det som er bransjestandard.

«Indre» eller «ytre» miljømotivasjon hos byggherre?

Er det myndighetskrav som alltid dikterer miljøambisjonene i prosjektene, eller har byggherrene andre drivkrefter?

– Bransjen har jo faktisk stått sammen om å etterspørre strengere krav fra myndighetene. Så det er trygt å si at mange selskaper er beviste på sitt samfunnsansvar og ønsker å bidra til at bransjen gjør nødvendige endringer. Jeg synes for eksempel det er inspirerende å jobbe med Aspelin Ramm, som har såpass høye bærekraftsambisjoner på et overordnet selskapsnivå. Samtidig er det klart at myndighetskrav og insentiver er viktige for å dytte hele bransjen i riktig retning. Innføringen av EUs taksonomi er en viktig driver for å øke attraktiviteten til bærekraftige prosjekter.

Betyr det at Insenti foretrekkes fordi dere har en så tydelig satsing på miljøkompetanse på medarbeiderne?

– Vi har samarbeidet tett med for eksempel Aspelin Ramm på mange nivåer i mange år nå, og jeg tror ikke det har vært noen ulempe, akkurat. Kombinert med kompetansen og erfaringen innen rehabilitering og Insentimodellen er det nok viktig for mange av prosjektene vi får.

Master midt i smørøyet

Som byggstudent på NTNU, vekket temaer rundt bevaring av eksisterende bygg og materialer nysgjerrigheten, og resulterte i en masteroppgave om ombruk av byggematerialer.

– Det overrasket meg hvor forsvinnende lite bransjen ombruker av byggematerialer som allerede finnes, spesielt i lys av at bransjen er en storforbruker av ressurser og årlig produserer rundt 2 millioner tonn med avfall. I arbeidet med prosjektoppgaven forsto jeg hvordan et komplisert regelverk i en bransje preget av strenge krav til kvalitet og fremdrift, ga utfordringer med ombruk i bygg, forteller Walter.

Det må sies å ha vært et lykketreff å fullføre studiene med en masteroppgave fra innsiden av landets første fullskala ombruksprosjekt.

– KA 13 var en spydspiss og en pilot i forsøket på å gjennomføre ombruk i stor skala. Dette i en tid da det fortsatt var mye tvil rundt regelverk. I oppgaven vår regnet vi på klimagassbesparelse ved å ombruke byggematerialer fremfor å kjøpe nytt. Besparelsene viste seg å være store for alle materialgruppene vi vurderte, og ombrukstiltakene bidro til å begrense utslippene kraftig. I etterkant har hun presentert masteroppgaven og KA13 ved flere anledninger, for Grønn Byggallianse og flere.

Gjennom tett kontakt med fagsjefen på miljø i Insenti, Randi Lunke, ble oppgaven om KA13 også Hannas vei inn som miljørådgiver i Insenti.

Hva kjennetegner et prosjekt Hanna og Insenti er stolte av, utover sertifisering og energiklasse?

  • Aktivt arbeid med å redusere klimagassutslipp fra materialer, byggeprosess og gjennom byggets levetid
  • Energieffektivitet og lavt energiforbruk i bruksfasen
  • Holdbarhet over tid – sikre at bygget kan bli stående over tid og tilpasses endrede brukerbehov i fremtiden med begrensede inngrep
  • Grønt bidrag – unngå skade på naturverdier og bidra til forbedret økologisk verdi
  • Kvalitet for brukerne – at det er bygg som er attraktive i bruk

Høye miljøambisjoner øker kvaliteten i byggeprosjektene

Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti AS uttaler seg om miljø i byggeprosjekter

– Med høye miljøambisjoner skal Insenti fortsette å pløye ny mark. Med vår portefølje av overleverte og pågående prosjekter, beviser vi at det gode ryktet både hos byggherrer og jobbsøkere er fortjent, sier Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti.

Han ser at dyktige miljørådgivere, kombinert med miljøkompetente prosjektledere er med på å gi flere og mer fornøyde kunder.

– Vi har i en årrekke vært bevisste på intern kunnskapsdeling og opplæring, slik at Insenti i sum har miljøkompetanse i hele bredden av leveransene. Miljørådgiverne er tilgjengelige for avklaringer i alle faser av prosjektene, og prosjektlederne vet godt når spesialistene skal inn, forteller Rise.

Hovedtyngden av prosjektene er større næringsbygg. Samtidig har Insenti både offentlige byggherrer og boligutviklere på kundelisten. Aktiviteten over tid fordeler seg jevnt mellom nybygg og rehabilitering, og på ombruk står Kristian Augusts gate 13 (KA13) for Entra fram som et referanseprosjekt som ga unik læring for Insenti. Av pågående prosjekter er lager- og logistikkbygget i Alf Bjerckes vei 26 for Aspelin Ramm en spennende kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Dette prosjektet er blant landets første til å sertifiseres etter den nye BREEAM-manualen.

– Vi er bortskjemte med at kundene ofte vil bruke oss på deres neste prosjekt også. Folkene våre har høy kompetanse og en bred tilnærming som gjør at de forstår behovene til byggherre og leietaker.

Økende etterspørsel

Insentimodellen baserer seg på byggherrestyrte delentrepriser, og gjør at Insenti kommer tidlig inn i prosjekter og kan påvirke miljøambisjonene fra starten av.

– Inntil nylig var det nok vi som initierte alvorspraten om miljø i prosjektene. Nå for tiden medfører formelle miljøkrav fra finansinstitusjonene at byggherren selv har tydeligere miljø- og bærekraftsmål for sine prosjekter. Også uttalte krav om energiklasse fra leietakerne er med på å diktere egenskapene til det ferdige bygget. Når miljørådgiverne kommer inn i tidligfasen er det ikke lagt noen føringer som kan begrense prosjektets miljøambisjoner.

Leverer merverdi

De forskjellige bankene har kriterier for hva som skal til for å få grønn lån tilknyttet eiendom. Dette baseres på hva bygget har oppnådd, eller planlegger å oppnå av bærekraftige kvaliteter knyttet til drift av bygg eller bygg under oppføring. Det gis også grønne lån til tiltak og forbedringer i bygg. Byggets alder påvirker kriteriene. Det er langt ifra den eneste motivasjonen for høyt nivå på miljøkvaliteten i prosjektene.

– Selv mener jeg at det gir merverdi for byggherre når vi kobler prosjektledere med kommersielle hoder sammen med miljørådgivere for å møte en bredde av krav, ønsker og behov. Vi er stolte av å få bidra til at våre kunder får større inntjening på sine eiendommer samtidig som de tar et større samfunnsansvar, også når det gjelder omkringliggende områder og sosial bærekraft.

Engasjementet hos Rises kolleger stikker dypt.

– I kraft av våre roller i prosjektene har vi ansvaret for at kvalitet, fremdrift og økonomi innfris. Jeg merker daglig at vi i fellesskap har et genuint ønske om å levere over snittet – og langt over lovkravene. Vi tar personlig eierskap til prosjektene og engasjerer oss i helheten.

Direktiver og forordninger

Det er EU som setter ambisiøse krav og betingelser som også vil være førende i Norge.

– Enn så lenge er det litt uklart hva som i praksis vil materialisere seg av krav, og hvilke parametere miljøprestasjonene skal måles på. Det er også klart at det offentlige må bli flinkere til å bruke sin bestillermakt og kvantifisere miljøaspektet i anbudsutlysningene, og dermed gå foran som et godt eksempel. Nå ender man stort sett med å gå etter pris.

Norske myndigheter må også se på hvordan de kan gi økonomiske insentiver for rehabilitering av eksisterende bygg til dagens standard. Det er blant annet mye å hente på bygårder innen energieffektivisering når en først rehabiliterer.

– Her er det flere virkemidler som kan tas i bruk: Både Enova-støtte og momsreduksjon kan direkte bidra til utslippsreduksjon som monner, sier Insenti-sjefen.

Favorittprosjekter

Han trekker fram det velkjente KA13-prosjektet for Entra, som var det første helhetlige ombruksprosjektet i landet.

– Jeg synes jo KA13 er et godt eksempel. Lærdommen derfra har vi med oss videre, og kommer for tiden til nytte på Fornebu, hvor vi er engasjert i rehabiliteringen av Flytårnet. Aspelin Ramm sitt lager- og logistikkprosjekt, Alf Bjerckes vei 26, er det første prosjektet i landet som fikk prosjekteringssertifikat som Excellent i henhold til ny BREEAM-manual, BREEAM-NOR v6.0. Totalrehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika til BREEAM Outstanding er også verdt å nevne i denne sammenheng, avslutter Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti AS.

Påbygg og rehabilitering av logistikkbygg for Aspelin Ramm

Bilde av prosjektledere og miljørådgivere på Alf Bjerckes vei 26 får midlertidig BREEAM-sertifikat

Aspelin Ramm fortsetter med moderniseringen av sine eiendommer på Vollebekk. På høsten 2022 ble «Norges grønneste logistikkbygg» i Alf Bjerckes vei 22 ferdigstilt. Nå rehabiliteres og moderniseres naboeiendommen, Alf Bjerckes vei 26, som tidligere huset Hennes & Mauritz sitt logistikksenter. Insenti leder alle faser av prosjektet i tett samarbeid med Aspelin Ramm.

Utgangspunktet i Alf Bjerckes vei 26 var et utdatert logistikkbygg. Når prosjektet ferdigstilles i januar 2025 er dette en topp moderne logistikksentral med Meny og Elkjøp som leietakere.

Påbygg og rehabilitering i fleksibel entreprisemodell

Startskuddet for prosjektet gikk i 2021 med oppstart forprosjekt. Avtale med leietakerne ble landet på våren 2022 og basert på deres krav, behov og ønsker startet Aspelin Ramm, Insenti og Arkitektene Astrup og Hellern å se på mulighetene på både eiendom og eksisterende bygg.

– Innledningsvis vurderte vi to alternativer – rive alt og bygge nytt, eller rehabilitere med påbygg. Med bakgrunn i våre miljøambisjoner var rehabilitering det beste alternativet, da eksisterende bygg hadde bæresystemer som kunne brukes videre. En betydelig del av varesortimentet til Meny må lagres kaldt. Vi har derfor bygget et nytt kjølig påbygg på rundt 7000 kvadratmeter som innfrir deres behov, sier Ulrik Aakervik Andersen, prosjektleder i Aspelin Ramm.

– Vi er godt i gang og følger fremdriftsplan. I eksisterende bygg har vi fjernet etasjeskiller for å blant annet utnytte lagringshøyden. Parallelt har vi forsterket gulvet slik at det skal tåle moderne automasjonsløsninger. Påbygget er oppe og vi jobber nå med innvendige arbeider, forteller Steinar Berg, prosjektleder i Insenti.

Prosjektet bygges i Insentimodellen, en variant av byggherrestyrte delentrepriser hvor Insenti leder alle faser av prosjektet sammen med, og på vegne av Aspelin Ramm, og i tett samarbeid med arkitekt og leietakere.

Stahet ga besparelser

Under kartlegging av tåleevnen til gulvet i eksisterende bygg, ble det konkludert med omfattende behov for forsterkning grunnet dårlige grunnforhold. Løsning som ble foreslått var å pigge opp hele gulvet for så å pele opp arealet.

– Jeg slo meg ikke til ro med denne konklusjonen, og presset på for ytterligere undersøkelser av grunnforholdene, sier Håvard Lindegård, kalkylesjef i Insenti. Grunnet manglende data på grunnforholdene innhentet vi en geoteknikker som klarte å grave frem historiske data, og resultatet var veldig oppløftende.

– Nye beregninger viste at peling var unødvendig. Vi kunne spare prosjektet for flere hundre peler med tilhørende pelehoder samt arbeidstimer, fortsetter Lindegård.

– Slike funn og besparelser er naturligvis veldig gledelig, sier Aakervik Andersen i Aspelin Ramm.

Sertifisert som Excellent etter ny BREEAM-manual

Alf Bjerckes vei 26 er et av de første byggeprosjektene som tar i bruk den nye BREAAM-manualen, BREEAM-NOR v6.0.

Nylig mottok prosjektet midlertidig BREEAM-NOR-sertifikat for prosjekteringsfasen, som det første prosjektet til å oppnå nivå Excellent etter ny manual.

– Sertifikatet er et bevis på at det prosjekterte nybygget har nødvendige miljøkvaliteter for å oppnå ønsket sertifisering, og kan regnes som «grønt » i henhold til EUs taksonomi. Sertifikatet er også en indikasjon på at prosjektet har gode rutiner for oppfølging i gjennomføringen, sier Hanna Katarina Walter, miljørådgiver i Insenti.

Det eksisterende bygget skal rehabiliteres til nivå «Very Good» etter BREEAM In-Use.

– Det er veldig gledelig at vi innfrir på Aspelin Ramm sine ambisiøse målsetninger. Bygget tilrettelegges med tanke på både dagens og fremtidens behov gjennom et fokus på klimatilpassede, robuste og endringsdyktige løsninger, fortsetter Walter.

– Det har vært fokus på bærekraftige materialvalg, med blant annet valg av lavkarbonbetong i dekker og massivtre i trapper, sjakter og vegger. Vi har også forsøkt å ombruke materialer fra det eksisterende bygget, både i eget prosjekt og gjennom donering av ombrukbare materialer og produkter. Alf Bjerckes vei 26 var blant annet et av de første byggeprosjektene som donerte materialer til Sirkulær Ressurssentral på Økern.

– Tilbygget og det eksisterende bygget skal oppnå henholdsvis energiklasse A og B. Aspelin Ramm har valgt å investere i solceller på både tak og fasade i et større omfang enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket energiklasse. Påbygget får grønt tak, og regnvann skal samles opp og benyttes utvendig til blant annet rengjøring og vanning av planter. Det legges til rette for rikelig med lademuligheter for både personbiler og varebiler.

– Det er en glede å jobbe med Aspelin Ramm, som tenker miljø gjennom hele prosjektet, og som overgår krav for å oppnå grønne, bærekraftige prosjekter, avslutter Hanna Katarina Walter, miljørådgiver i Insenti.

Les mer om prosjektet:

Se film om prosjektet:

For mer informasjon, kontakt:

Steinar Berg, prosjektleder i Insenti
E-post: steinar.berg@insenti.no

Jon Breivold på (bygge)plass

Jon Breivold er nå fast ansatt i Insenti og på plass prosjektet Alf Bjerckes vei 26 for Aspelin Ramm

Triatlet, Norseman-vinner og mangeårig sommervikar i Insenti, Jon Breivold, er nå fast ansatt i Insenti som prosjektingeniør i byggavdelingen.

I sommer fullførte Jon sin mastergrad ved NTNU i Trondheim. For å kunne satse fullt på triatlon er han ansatt i en 50 prosent stilling i Insenti. De 50 prosentene bruker han i dag på prosjektet Alf Bjerckes vei 26 for byggherre Aspelin Ramm.

– Det er veldig spennende og givende å få jobbe i et prosjekt som Alf Bjerckes vei 26. Prosjektet gjennomføres etter Insentimodellen i byggherrestyrte delentrepriser, som betyr at Insenti ledet forprosjektet og står nå for utførelsen av byggingen på vegne av byggherre, forteller Jon Breivold.

– I masteroppgaven, som omhandlet kostnadsestimering og -utvikling i prosjekter Insenti har vært involvert i, fant jeg ut at denne modellen hadde klare økonomiske fortrinn sammenlignet med tradisjonell totalentreprisemodell i enkelte typer prosjekter. Så det å få jobbe i et prosjekt hvor denne modellen praktiseres, og se hvordan den fungerer i praksis, er veldig lærerikt.

Selv om Jon kommer rett fra skolebenken og er ansatt i en tilpasset stilling, har han allerede blitt tildelt ansvarsfulle arbeidsoppgaver av prosjektleder i Insenti, Steinar Berg.

– I og med at vi leder alle prosjektfaser får jeg følge erfarne og kompetente kollegaer i en bredde av arbeidsoppgaver, samtidig som jeg har egne arbeids- og oppfølgingsoppgaver. Mitt hovedansvarsområde er å følge opp kvalitetssikringen i prosjektet, i tillegg til at jeg har fått oppgaver knyttet til FDV-dokumentasjon og innkjøp. På den måten får jeg innsikt både i den byggtekniske og den administrative siden av prosjektet.

Viggo Brurud, anleggsleder i Insenti siden 2007, og Jon Breivold på befaring på Alf Bjerkces vei 26
Viggo Brurud, anleggsleder i Insenti siden 2007, og Jon Breivold på befaring på Alf Bjerckes vei 26

– Læringskurven er bratt, og selv om jeg har tilegnet meg noe erfaring fra to perioder som sommervikar kan det ikke sammenlignes med det å være fast ansatt på prosjekt. Jeg tror ikke det finnes noen andre aktører som kan gi meg tilsvarende relevant erfaring og kompetansehevning som jeg får i Insenti, så jeg er veldig heldig som har fått denne muligheten.

Når det gjelder videre triatlon-planer ut året, sier Jon følgende:

– Planen etter Norseman var å komme forholdsvis raskt tilbake i trening og få et godt høydeopphold i Livigno. Deretter var planen å revansjere 4. plassen fra Challenge Sanremo i fjor og endelig få min første internasjonale pallplassering i et triatlon.

– Dessverre fikk jeg en liten kjenning i kneet etter Norseman. Kjenningen var i ferd med å forsvinne, men på en løpetur i starten av september tråkket jeg i et hull og fikk en temmelig hard belastning på det vonde kneet. Heldigvis kom jeg raskt til behandling og fikk tatt MR som viste en betennelse i en fettpute og noe slitasje i quadricepssenen.

– Jeg måtte ta det med ro og starte på Voltaren-kur for å bli kvitt betennelsen. Dette responderte jeg veldig bra på, og den akutte betennelsen forsvant fort. Slitasjen i senen er imidlertid noe som kan ta tid, og hovedfokuset mitt nå er å bli raskest mulig skadefri og få bygd opp et godt grunnlag før neste sesong. Derfor har jeg valgt å avslutte 2023-sesongen og heller prøve å få en god og lang oppkjøring mot neste sesong.

Insenti er stolte over å ha Jon på laget, og som arbeidsgiver og hovedsponsor følger vi han tett både i byggeprosjekter og på triatlon-arenaen.

Spørsmål i forbindelse med denne saken eller prosjektet, kontakt:

Marius Prøsch-Oddevald, avd. leder Bygg i Insenti
Tlf.: 468 98 585
E-post: marius.prosch.oddevald@insenti.no

 

Billogistikkanlegg Drammen Havn

Møller Eiendom sitt nye bilanlegg i Drammen

Møller Eiendom inngår en langvarig leieavtale med Harald A. Møller, og offentliggjør samtidig valg av entreprenør for bygging av nytt billogistikkanlegg på Drammen havn.

Avtalen gjelder et toppmoderne billogistikkanlegg på over 40 000 kvadratmeter som skal bygges på Drammen havn. Entreprenøroppdraget for byggingen av anlegget er tildelt den anerkjente entreprenøren Alento AS, basert i Drammen. Til å bistå byggherren med prosjektgjennomføringen har Møller Eiendom engasjert Insenti AS.

Prosjektet starter opp i løpet av høsten og forventes å stå ferdig i første halvdel av 2025. Alento AS vant frem i konkurranse med flere andre tilbydere, og valget er tuftet på Alentos ekspertise og erfaring som kan sikre at byggeprosessen gjennomføres på en effektiv og profesjonell måte.

Drammen havn er allerede den desidert største havnen for bilimport til Norge. Denne nye satsningen vil ytterligere styrke havnens rolle som et viktig knutepunkt for billogistikk, og vil legge til rette for økt effektivitet og bærekraft i importoperasjonene.

Harald A. Møller er Norges største bilimportør og representerer merkene Volkswagen, Audi, Škoda og CUPRA. Denne strategiske avtalen gir økt kapasitet, utover den omfattende virksomheten selskapet allerede har på Bekkelagskaia i Oslo. Videre gir avtalen muligheten for å kunne tilby enda flere tjenester, en sterkere tilstedeværelse og mer rom for videre vekst og utvikling av deres omfattende virksomhet.

Prosjektet har store miljøambisjoner, med planer om å inkludere et stort solcelleanlegg og levere klimatiserte arealer som energiklasse A.

– Dette partnerskapet med Harald A. Møller og entreprenørvalget av Alento AS understreker vår forpliktelse til å levere toppmoderne, bærekraftige og innovative eiendommer. Vi er stolte over å kunne bidra til Harald A. Møllers videre vekst og utvikling, samtidig som vi tar miljøansvar og bidrar til en grønnere fremtid for billogistikksektoren. sier Andreas Jul Røsjø, administrerende direktør i Møller Eiendom.

For mer informasjon, kontakt:

Reidun Haaland, daglig leder og prosjektleder i Insenti Drammen
E-post: reidun.haaland@insenti.no
Tlf: 911 65 725

Klart for oppstart på Morenen

Tellus Eiendom skal i gang med ombygging av Morenen Kjøpesenter.Insenti og Håndverkskompaniet bistår i prosjektet

I august går Tellus Eiendom i gang med oppussing og ombygging av Morenen Kjøpesenter i Indre Østfold. Nylig ble avtale med Håndverkskompaniet signert, som betyr at alt er klart for byggestart.

Arbeidene vil foregå i halve kjøpesenteret, og omfatter innvendige rivearbeider, etablering av nye butikklokaler, ny varerampe og nytt pauserom for ansatte. Ombyggingen er på totalt 3500 kvadratmeter. Oslo-baserte Håndverkskompaniet har lang erfaring med ombygging av lokaler i full drift, og det kommer godt med i dette prosjektet.

Dialog for smidig gjennomføring

– På Morenen er det avgjørende med smidig gjennomføring og god informasjon, siden oppussingen skal pågå mens resten av kjøpesenteret holder åpent. For å minimere belastningen er dialogen med leietakerne og hensynet til kundene avgjørende for oss, forteller prosjektleder i Insenti Drammen, Reidun Haaland. Insenti har bred kompetanse innenfor både nybygg og rehabilitering, og størrelsen på firmaet gir fleksibilitet. Til byggeledelse på dette prosjektet har hun tatt inn en kollega fra Oslo-kontoret.

Insenti Drammen har nettopp vært med på å overlevere et større nybygg til Tellus, Meny-butikken på Krokstadelva.

– Tellus Eiendom er en byggherre vi ser fram til å samarbeide videre med. Først ut nå er Morenen kjøpesenter på Slitu. Når vi ser hva kundene våre har på blokka om dagen, blir det mer og mer aktuelt med rehabilitering som dette framover, sier hun.

Videre vekst på Morenen

I løpet av våren 2024 er butikkene på plass i de nye lokalene.

– For oss er det viktig med smidig gjennomføring av hensyn til leietakere og kunder på Morenen i ombyggingsfasen. Vi gleder oss over å legge grunnlaget for videre vekst for butikkene på senteret. Morenen er et etablert handelspunkt med lang historie, og vårt mål er å utvikle Morenen til et godt sted å handle med bredt vareutvalg til glede for hele Indre Østfold. En nøkkel for å få til det er å bygge nye butikker for både etablerte butikknavn med lange tradisjoner på Slitu, så vel som nye, sier Stian Kjellhov, eiendoms- og utviklingssjef i Tellus Eiendom. Selskapet overtok handelsparken i 2021.

På sikt vil Tellus Eiendom også utvikle øvrige deler av Morenen, men starter altså med å styrke kjøpesenteret.

Fakta om prosjektet:

Byggherre: Morenen Handelspark AS
Prosjektutvikler: Tellus Eiendom AS
Håndverkskompaniet AS er tildelt entreprenørkontrakten for byggearbeidene.
Insenti Drammen AS har prosjektledelsen og Insenti AS vil følge opp med byggeledelse.
Prosjektet omfatter innvendige rivearbeider, etablering av nye butikklokaler, ny varerampe og nytt pauserom for ansatte.
Totalt 3500 kvadratmeter.

Alt klart for Campus Ullevål

Visualisering av fasade på Campus Ullevål.

Avtale med totalentreprenør er signert og byggingen av Campus Ullevål kan starte. Prosjektet, som eies av Aspelin Ramm og Norges Geotekniske Institutt (NGI), er et av de første i innovasjonsdistriktet Oslo Science City. Insenti er engasjert som prosjektleder og miljørådgiver i alle prosjektfaser.

– Insenti ble engasjert inn i prosjektet av utbyggingsselskapet Campus Ullevål AS allerede i reguleringsfasen i mars 2021. I en krevende tid hvor byggeprosjekter blir satt på vent, er det svært gledelig at byggingen nå kan starte, sier Karoline Hasselgård, prosjektleder i Insenti.

– Vi er stolte av våre roller som byggherrens prosjektleder og byggherreombud miljø i dette prosjektet, som gjennom miljøkvaliteter og arkitektoniske utforming vil gi et verdifullt bidrag til utviklingen av denne delen av byen, fortsetter hun.

Del av Oslo Science City

Campus Ullevål blir et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi og miljø, med 1500 arbeidsplasser. Nybygget blir et av de første utviklingsprosjektene i det nye innovasjonsdistriktet, Oslo Science City.

– Med Campus Ullevål blir dagens parkeringsplass og bygg erstattet med grønne torg, møteplasser og et bygg på om lag 37 000 kvadratmeter. Bygget vil få tre høyder hvor det høyeste bygget vil bli 10 etasjer. De andre vesentlig lavere, forteller Hasselgård.

– I stedet for dagens store parkeringsplass flyttes bilene under bakken. Det blir et offentlig tilgjengelig bygulv i form av et frodig grønt torg med småbutikker, og mulighet for lek og læring. Det vil gi bydelen Ullevål et løft.

Rigget for fremtiden

Campus Ullevål er et høyteknologisk bygg med tydelig miljøprofil. Det er tegnet av det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen. NGI og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har allerede inngått leiekontrakter som opptar rundt halvparten av bruksarealet i det nye bygget.

Under byggeperioden skal det forskes på klimasmarte løsninger er regi av NGI og NIVA. NIVA vil forske på overvannshåndtering og bruk av restvann i forbindelse med driften av Campus Ullevål og området rundt. NGI på sin side vil være rådgivende ingeniør på eget prosjekt, og skal bruke oppføringen til å forske på energiopptak gjennom leire og spunt.

For mer informasjon, kontakt:

Karoline Hasselgård, avdelingsleder Prosjektutvikling i Insenti
Epost: karoline.hasselgard@insenti.no
Tlf.: 993 23 686

Les mer om Campus Ullevål:

Ny sjef på plass i Insenti

Geir Magne Aarstad, styreleder i Insenti, gir stafettpinnen videre til Christian Molt Rise, ny adm. direktør i Insenti

Før jul ble det kjent at Christian Molt Rise tar over stafettpinnen som leder i Insenti AS etter Bjørn Grepperud. 1. mai trådte lederskiftet i kraft.

Christian Molt Rise er ny administrerende direktør i Insenti AS. Han tar over etter Bjørn Grepperud som startet selskapet i 2001, og har ledet det siden.

– Det skal bli godt å komme i gang. Tiden etter at lederskiftet ble kjent har jeg brukt til å komme tettere på administrasjon, drift, prosjekter og ikke minst bli bedre kjent med menneskene i Insenti, sier Molt Rise.

Molt Rise har ledet oppbygningen av Insenti sitt kontor i Drammen siden 2021. Han har blant annet bakgrunn som teknisk sjef i entreprenørselskapet Backe Stor-Oslo.

– Christian kommer inn med erfaring og kompetanse fra både prosjektledelse og entreprenør som passer godt i Insenti. Han har også gjort en solid jobb med Insenti Drammen. Nå får han et betydelig større ansvar, og jeg er trygg på at Christian er riktig mann til å utvikle Insenti videre, sier Geir Magne Aarstad, styreleder i Insenti AS.

Stort ansvar

Insenti sine oppdragsgivere forvalter store samfunnsverdier og preger steds- og samfunnsutviklingen der de er til stede. For disse er hvert enkelt prosjekt som settes i gang et omfattende løft med risiko.

– Her hviler det et stort ansvar på oss. Insenti skal sørge for god prosjektledelse og trygghet for oppdragsgiver. Det er derfor viktig at de som settes til å lede prosjektene er i stand til å gjøre dette på en god måte, sier Molt Rise.

– Beviset på at vi klarer dette, er resultatene vi oppnår. Selv i en urolig tid opplever vi nå økning i ordrereserve. Fokus fremover blir økt kvalitet i leveransene våre og stø kurs sammen med det erfarne Insenti-teamet som nå utgjør 68 ansatte, fortsetter han.

Ny strategi blir styrende

2022 var preget av strategiarbeid for Insenti. Femårsstrategien fra 2017 har gått ut på dato, og neste periode står for tur. Og veldig mye har skjedd i Insenti siden forrige strategi ble lagt. Selskapet har opplevd stor vekst, og faktisk doblet seg på flere områder.

– Vekst gjør noe med et selskap. Det dukker opp nye behov, krav og ønsker som må ivaretas. Satte rutiner og rammer utfordres, og grunnpilarer rokkes ved. Jeg har fått en grundig innføring i strategiarbeidet, og synes sluttresultatet er godt.

– Nå er det min og vår felles oppgave å gi liv til den nye strategien. Bjørn vil være en viktig ressurs i både strategi- og markedsarbeidet fremover, avslutter Christian Molt Rise, adm. direktør i Insenti AS.

For mer informasjon, kontakt:

Christian Molt Rise, adm. direktør i Insenti AS
E-post: christian.molt.rise@insenti.no
Tlf.: 913 58 724

Pressedekning på lederskiftet:

Storslagen rehabilitering: Kommunegården overlevert til stående applaus

Kommunegården i Sandvika er ferdig rehabilitert og overlevert til leietaker, Bærum Kommune.

Kommunegården i Sandvika er ferdig rehabilitert i henhold til planen, og sertifiseres etter høyeste BREEAM-nivå. Bygget er nå overlevert til leietaker, Bærum kommune, som flyttet inn 20. februar. Hele prosjektteamet høster ros for svært godt gjennomført prosjekt i en mildt sagt krevende tid.

Startskuddet for rehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika gikk i form av skisseprosjekt i 2017, med oppstart av byggearbeider i 2020. På tampen av 2022 ble bygget overlevert i henhold til kvalitet, fremdrift og budsjett. Både byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, og leietaker, Bærum kommune, er veldig fornøyde, og sistnevnte gleder seg til å komme skikkelig i hus og ta i bruk de nye, flotte lokalene.

– Vi var en stolt gjeng som på vegne av Bærum kommune overtok Kommunegården rett før jul. Vi ønsker å rette en stor takk til byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, byggherrens prosjektleder, Insenti, Pilot Arkitekter og Strøm Gundersen med sine underentreprenører for godt samarbeid og flott utført arbeid. Nå er vi i hus og gleder oss til å ta dette skikkelig i bruk, sier Kjersti Lysne Sanden, prosjektleder i Bærum Kommune Eiendom.

Riktige valg, tett oppfølging og godt samarbeid

Få byggeprosjekter i Norge har vært gjennom en så omfattende rehabilitering, med et så ambisiøst klimamål. Dette har satt høye krav til alle involverte aktører i alle prosjektets faser. Når man legger til pandemi og andre samfunnsmessige og globale uroligheter, er Kommunegården et bevis på hva man kan få til med god ledelse, tett oppfølging og godt samarbeid.

Insenti har ledet prosjektet sammen med byggherrens representant, Steinar Manengen, siden oppstarten av skisseprosjekt i 2017.

– Vi valgte tidlig en hybridløsning for gjennomføringen ved å dele riving og bygging i to entrepriser. Byggingen ble så gjort i en samspillsentreprise for å redusere risiko for alle tilbyderne gjennom samhandling om innkjøp av underentrepriser og leveranser, sier Steinar Manengen.

– Valgene vi gjorde i forprosjektet har skapt en fleksibilitet som har vært avgjørende for fremdriften. Gjennom samspill har vi sluppet til flere rundt bordet for å koordinere og redusere feil. Fra dag én har vi hatt bevisst styring opp mot de klart definerte målene i prosjektet. I tillegg har vi hatt stort fokus på samarbeid og prosess, spesielt rundt beslutninger og kvalitetssikring både i prosjektering og utførelse, sier Beate Aasen, prosjektleder i Insenti.

– Sist, men ikke minst har byggherre og leietaker vært svært delaktige, og samarbeidet godt gjennom hele prosjektet. Det samme gjelder samarbeidet med entreprenør og arkitekt, påpeker Aasen.

Ros fra byggherre

Daglig leder hos byggherre, Bærum kommunale pensjonskasse, Jørn Jevne, er enig med Manengen og Aasen, og benytter samtidig anledningen til å rose prosjektteamet.

– Selv i store organismer som et slikt byggeprosjekt er enkeltmennesker vesentlig, og valg av byggherrerepresentant og prosjektleder har vært helt avgjørende for fremdriften og kvaliteten, sier Jevne.

– Dette er et prosjekt som vi og leietaker Bærum kommune har samarbeidet om helt fra starten av. Det unike samarbeidet har gjort at byggherre har kunnet tilpasse løsninger til den bruk og utnyttelse som leietaker ønsker, fortsetter han.

– Vi planlegger for, og bygger de løsningene som leietaker ønsker og slipper endringer i etterkant. Det sparer både tid og kostnader. Alt i alt et meget godt gjennomført prosjekt, sier Jørn Jevne.

Lyst, luftig, fleksibelt og lekkert

Kommunegården har beholdt sin opprinnelige bygningsstruktur. Atriet med 800 kvadratmeter glasstak er selve «plommen i egget», og innfrir byggherrens ambisjon om å samle Sandvika og gjøre bygget attraktivt for både brukere, besøkende og ansatte.

– Den eksisterende bygningens iboende kvaliteter har vært utgangspunktet for utformingen av nye Kommunegården. Bygningens fotavtrykk, volum, konstruksjon, farger og enkelte bygningselementer er bevart, og konseptet med oppdelte bygningsvolumer og lekne fasader er videreført, forteller Maya Målsnes, arkitekt og partner i Pilot Arkitekter.

– For å tilfredsstille kravet om nær dobling av antall arbeidsplasser ble det blant annet gjennomført flere og større åpninger i fasaden for å oppnå tilstrekkelig utsyn og dagslys. Ønsket om bedre flyt og orientering i bygget resulterte i sentralisering av de sosiale sonene, og etablering av svalganger og gangbroer, sier Målsnes.

Les mer om prosjektet her – https://insenti.no/prosjekt/kommunegarden-i-sandvika/

For mer informasjon om prosjektet, kontakt:

Beate Aasen, prosjektleder i Insenti
Tlf.: 995 97 114
E-post: beate.aasen@insenti.no

Reidun Haaland blir ny leder av Insenti Drammen

Reidun Haaland og Christian Molt Rise i Insenti Drammen sine lokaler.

Før jul ble det kjent at dagens leder av Insenti Drammen, Christian Molt Rise, tar over som leder for Insenti AS fra 1. mai. Inn i Molt Rises rolle i Drammen kommer Reidun Haaland. Insenti er i vekst og er en ledende aktør innen prosjektledelse i byggeprosjekter i Oslo- og Østlandsregionen. Insenti Drammen var selskapets første etablering utenfor Oslo.

– Siden åpningen av Drammenskontoret i 2021 har vi brukt tiden på å få et fotfeste i kommunen og denne viktige delen av Viken fylkeskommune, sier Bjørn Grepperud, adm. direktør i Insenti og styreleder i Insenti Drammen. Vi er nå involvert i en rekke prosjekter i regionen. Her har Christian Molt Rise som har ledet kontoret gjort en kjempeinnsats med sitt lokale Insenti-team.

– Christian overtar min rolle som adm. direktør med ansvar for hele selskapet fra 1. mai. At vi har fått Reidun Haaland som arvtaker for Christian er fantastisk, fortsetter Grepperud, som vil ha fokus på styrearbeid, kunder og strategisk utvikling av selskapet etter lederskiftet den 1. mai.

Stor vekst i Drammen

Drammen vil ifølge SSB ha en stor befolkningsvekst frem mot 2050 med over 11.000 flere innbyggere. Videre gjør kommunen det stadig bedre i NHOs Kommune NM oversikt. Byggingen av det nye sykehuset i Drammen i regi av Helse Sør-Øst RHF på Brakerøya er bare et av symbolene på veksten vi vil se i årene fremover. Hele Brakerøya skal utvikles for eiendom, bolig og næringsbygg.

– Vi satser på fremtiden og har truffet blink med å få Reidun på laget, sier Christian Molt Rise. Hun har solid erfaring innen ledelse av byggeprosjekter og bor i Drammen. Hun har i de siste årene ledet flere store prosjekter i kommunen i sin rolle som prosjektleder i Vestaksen Eiendom.

– I tillegg til de prosjekter vi er involvert i, deltar vi aktivt i flere konkurranser om å vinne fremtidige kontrakter. Når vi nå styrker laget med Reidun kan jeg garantere at vi vil markere oss enda sterkere fremover, fortsetter Molt Rise.

Reidun Haaland overtar stafettpinnen i Drammen i slutten av april.

20 år med prosjektledelse

Reidun Haaland kommer sist fra stillingen som prosjektleder i Vestaksen Eiendom og prosjektene «SporX» i Dr. Hansteins gate, Kobbervikdalen «The Oak» og «Kilden» omlastingsstasjon for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Hun har bakgrunn som prosjektsjef i HR Prosjekt, samt prosjektleder i Stema Rådgivning, NCC, Forsvarsbygg og Bærum Kommune.

– Jeg har vært med å lede byggeprosjekter i snart 20 år, og har sittet på alle sider av bordet. Dette er erfaring som gjør at jeg ser og forstår oppgaver og utfordringer i store og komplekse byggeprosjekter, sier Reidun Haaland, påtroppende leder for Insenti Drammen.

– Nøkkelen til suksess er godt samarbeid, ha det gøy i prosjekter samt det å ha mennesker og kompetanse som utfyller hverandre. Denne holdningen skal jeg ta med meg og videreføre i Insenti, fortsetter hun.

Insentis virksomhet er å lede store- og mellomstore byggeprosjekter for byggherren. Selskapet har opplevd solid vekst i de seneste år, og er involvert i dagsaktuelle prosjekter som Sommerro, Spektrumskvartalet og Aker Tech House. Insenti har 70 ansatte og omsatte for 637 millioner i 2021.

– Insenti er en kompetent og trygg aktør som er opptatt av å levere kvalitet fra A- til Å og at folk trives på jobb, sier Haaland. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som leder for Insenti Drammen.

Tror på Drammen

Insenti Drammen er inne i sitt tredje driftsår, og det er bygget et godt fundament for videre vekst i regionen. Selskapet er involvert i flere prosjekter og har en solid ordrereserve i inneværende år.

– Det lover godt for året vi går inn i. Samtidig skal vi være aktive i konkurransen om flere nye kontrakter og oppdrag, understreker Haaland.

– Vi skal vokse i regionen fremover. 2023 blir trolig et tøft år for bransjen, men jeg har troen på at det vil opprettholdes bra byggeaktivitet i Drammen, fortsetter hun. Investeringsviljen i eiendom i Drammen vitner også om en lys fremtid, og Insenti tilbyr tjenester som markedet trenger for å innfri kvalitet, miljøambisjoner, fremdrift og økonomi i prosjektene.

– Jeg ser frem mot et tett samarbeid med Reidun i videreutviklingen av Insenti Drammen. Samtidig skal vi høste av Reidun sin erfaring og kompetanse i videreutviklingen av Insenti AS, avslutter Christian Molt Rise, påtroppende leder i Insenti AS.

Saker i media:

Leder ombyggingen av 15 taxfree-butikker

Insenti bistår Travel Retail Norway i ombyggingen av 15 taxfree-butikker.

Travel Retail Norway (TRN) driver taxfree-butikker på norske flyplasser, og må løpende innfri ønsker, krav og behov hos travle reisende og ansatte. 15 butikker bygges nå om, og flere av de skal også BREEAM-sertifiseres. For tredje gang bistår Insenti TRN med prosjektledelse i ombyggingen.

Totalt 15 butikker på Avinors flyplasser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim bygges nå om. Disse butikkene drives av TRN og hver butikk behandles som eget prosjekt, med én prosjektledelse som har overordnet ansvar.

– Omfanget av prosjektene varierer, men målene er de samme – vi ønsker at våre kunder skal ha en god og effektiv handelsopplevelse i våre butikker. I tillegg til at våre ansatte naturligvis skal ha optimale arbeidsforhold, sier Ronnie Høgbakken, prosjektkoordinator i Travel Retail Norway.

– Vår kompetanse er butikkdrift, ikke bygging. Vi er derfor avhengig av aktører som kan hjelpe oss for å ivareta fremdrift, kvalitet og budsjett. Insenti har bistått oss to ganger tidligere, og vi var ikke i tvil når vi trengte bistand igjen, fortsetter han.

– En tillitserklæring

Insenti har sin hovedtyngde innen prosjektledelse i store byggeprosjekter, men har gjennom årene bygget kompetanse og erfaring innen flere prosjekttyper. Tilbake i 2016 ble Insenti hentet inn som prosjektleder i byggingen av den store ankomstbutikken i den da nye piren, T2.

– Samarbeidet med TRN er godt, og at vi blir spurt igjen ser jeg på som en tillitserklæring, sier Per Arne Johnsrud, prosjektleder i Insenti. Deres prosjekter er annerledes, noe som gjør jobben ekstra spennende.

Få lokasjoner er like folksomme og travle som flyplasser. Det betyr mye slitasje på gulv og inventar. I tillegg endres kjøpsvaner fortløpende, spesielt med tanke på effektivitet og opplevelse rundt handel.

– Gjengangere i alle prosjektene er rehabilitering med utskiftning av gulv, fra flis til mer skånsom parkett, nye innredninger og ny dekor, sier Høgbakken.

Gjennomføring med kunder i butikk

– Av større prosjekter skal butikken i avgang nord på Gardermoen utvides med 500 kvm, samt at hovedbutikken ved ankomst får en skikkelig oppgradering med et nytt «Klikk og hent»-område. Dette blir et smykke som åpner før sommeren 2023. Det er designet av Snøhetta, inspirert av Nordmarka, med elementer som lysskyer formet som øyer i Oslo-fjorden samt norsk stein og trevirke fra Røros, forteller Høgbakken.

– Med døgnåpne butikker må arbeidene utføres mens det er kunder i butikk. Støyende og støvende arbeider kan derfor kun gjennomføres i fastsatte dager og tider på døgnet. Vi utfører også arbeidene i en periode som typisk er lavsesong – etter høstferien og frem til påskeferien. Dette setter høye krav til effektivitet og gode planer, sier Johnsrud.

Går for BREEAM på tre

TRN er Miljøfyrtårn, men ønsker nå å gå enda lenger innen miljøtiltak.

– Vi har som mål å følge de høye miljøambisjonene til Avinor, og velger nå å BREEAM-sertifisere tre av butikkene som bygges om på Gardermoen. Dette er omfattende prosesser som Insenti hjelper oss med, sier Høgbakken.

– Vi går her for BREEAM-NOR v.6 Bespoke som er et kriteriesett som er tilpasset butikkformatet. I tett dialog med sertifiseringsorganer utvikler vi prosjekttilpassede kriterier som må innfris for å oppnå denne sertifiseringen. Materialvalg og energieffektivisering utgjør en betydelig del, samt dokumentasjon, forteller Tom Henriksen, prosjektleder miljø og SHA i Insenti.

– Vi har laget en god plan for gjennomføringen av alle prosjektene. Første prosjekt skal ferdigstilles over nyttår på Gardermoen, og det siste ferdigstilles i mars 2023. Hektisk og morsomt, avslutter Ronnie Høgbakken, prosjektkoordinator i Travel Retail Norway.

Se saker i media:

Bane NOR-oppdrag i Moss

Illustrasjon Moss stasjon

Insenti Samferdsel med samarbeidspartner Holte Consulting er tildelt et nytt oppdrag på rammeavtalen med Bane NOR: Prosjektingeniør konstruksjon i Moss.

I Bane NORs utbyggingsprosjekt i Moss skal det bygges ca. 10 kilometer med nytt dobbeltspor i ny trasé. Det blir bygget to tunneler på henholdsvis 2,7 km og 2,3 km, i tillegg til bygging av ny stasjon. Det skal bygges flere tunge betongkonstruksjoner som bruer, tunnelportaler, betongkulverter og slissevegger i leire.

Mer om jernbaneprosjektet Sandbukta – Moss – Såstad: https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/sandbukta-moss-sastad/

Change Manager i CBTC-prosjektet

Illustrasjon av signalsystem med CBTC-teknologi

Insenti Samferdsel har vunnet oppdrag med rollen som Change Manager i CBTC-prosjektet for Oslo Sporveien. Arbeidet gjelder implementering av det nye signalsystemet CBTC. Det nye signalsystemet legger til rette for flere og mer presise avganger.

CBTC står for Communication Based Train Control, eller kommunikasjonsbasert togstyring. Med CBTC-teknologien får Sporveien et moderne digitalt system for halvautomatisk styring og sikring av T-banen. Dette legger til rette for økt kapasitet, flere avganger og bedre trafikkflyt. Et nytt CBTC signalsystem for T-banen er også en forutsetning for Fornebubanen, nye Majorstuen T-baneknutepunkt og andre planlagte T-baneprosjekter. (Sporveien)

https://sporveien.com/inter/prosjekter/prosjekt?p_document_id=2797922

Energileder/rådgiver for Sporveien

Foto av Sporveien

Insenti Samferdsel har med samarbeidspartner Structor Bærekraftig Prosjektledelse vunnet oppdrag for Sporveien med innleie av Energileder/-rådgiver for prosjekt med energiøkonomisering.

Blant oppgavene er oppfølging av energieffektiviseringstiltak i Sporveien.

 

Byggeleder Nykirke – Barkåker

Illustrasjon av Nykirke Barkåker Skoppum stasjon

Insenti Samferdsel og samarbeidspartner Novaform har vunnet tilbud med Byggeleder for oppfølging av underbygning på IC-prosjektet Nykirke – Barkåker.

For å legge til rette for økt fart og flere avganger på Vestfoldbanen, bygger Bane NOR nytt dobbeltspor fra Nykirke sør for Holmestrand til Barkåker nord for Tønsberg. Det er en strekning på totalt 13,6 kilometer. Inkludert i prosjektet er en ny og moderne stasjon på Skoppum.

Les mer om Intercity-prosjektet Nykirke – Barkåker – https://www.banenor.no/nykirke-barkaker/

Byggeleder Arna – Fløen

Illustrasjon av jernbaneteknikk på Arna stasjon

Insenti Samferdsel har vunnet et nytt oppdrag for Bane NOR på rammeavtale Byggeledelse. Vi er tildelt oppdrag med Byggeleder Spor på prosjektet Arna-Fløen i Bergen.

Om prosjektet: Dobbeltspor mellom Arna og Bergen vil legge til rette for økt hastighet og mer fleksibel ruteplanlegging. Ny tunnel på 7,8 km. gjennom Ulriken utgjør størstedelen av traseen. Den nye tunnelen ble tatt i bruk i desember 2020. Nå pågår rehabilitering av den opprinnelige tunnelen.

Les mer om prosjektet – https://www.banenor.no/arna-Bergen